Å støtte de sårbare barna

Dette handler om

• Barn som opplever utenforskap. Barn som har lav sosial status eller opplever en utrygg plass i gruppa.
• Barn som opplever mobbing og krenkelse. De som har fått utdelt negative sosiale roller.
• Barn som ikke får til i samspillet med de andre barna. Barn som har risiko for å oppleve negative relasjoner til andre barn eller voksne.
• Sårbare barn.

Sårbare barn

Å være sårbar betyr å være utsatt. Når man er sårbar er man utsatt for risiko for at det kan bli litt vanskelig på veien. Man er mer utsatt for å oppleve negative handlinger eller hendelser. Har man først en sårbarhet, er man i risiko for å få flere sårbarheter. Sårbarhet har en tendens til å hope seg opp hos enkelte, og det medfører at risikoen øker. Dette vet vi om sårbare barn, derfor har disse barna en spesiell beskyttelse i loven. Både Barnehageloven og Opplæringsloven pålegger oss et særlig omsorgsansvar for sårbare barn (Prop. 57L 2017-2017).

Det betyr at vi i dette kontinuerlige arbeidet med å fremme det trygge og gode fellesskapet, å forebygge mobbing og krenkelser og håndheve nulltoleransen må ha disse barna særlig i tankene. Vi må vite hvem de er, følge særlig med og forebygge. De er særlig utsatt, også i denne sammenhengen.

Modellen vår er derfor ikke komplett uten denne fjerde bobla «støtte»

Hvordan skal dere aktivt jobbe for å hjelpe sårbare barn til lå finne sin positive plass i fellesskapet?

Når barn og unge strever med å finne en positiv plass i fellesskapet eller strever med å få til, er det vår jobb å gi dem den støtten de trenger for å få det til. Og vi må gi denne støtten som tidlig innsats, det er vårt ansvar som profesjonelle voksne!

Det betyr at vi har systemer og rutiner som gjør at vi plukker det opp, drøfter det og handler.

Problemet som disse barna og ungdommene har, er ikke at de av en eller annen grunn ikke får til, eller ikke får lov til, å ta en positiv plass i fellesskapet. Uten den hjelpen eller støtten de trenger, må de finne egne strategier for å mestre situasjonen.

• De kan fortsette å prøve, og havne i en negativ spiral.
• De kan forsøke seg på andre roller, som gir de en plass i fellesskapet. Som for eksempel klov, den voksne son gode venn, omsorgsgiveren, tøffingen eller «den man ikke kødder med».
• Noen gjør seg usynlig.
• Noen unnlater å komme eller vegrer seg.
• De kan redusere ubehaget i situasjonen med å bruke atferd som vi voksne reagerer på.
• De kan reagere gjennom atferd.
• De kan reagere gjennom følelser.

FFSS skal være en modell som hjelper oss til å se disse barna på tidligst mulige tidspunkt, og hjelpe oss til å handle, før problemene vokser og blir vanskeligere å håndtere.