Opplæringslovens kapittel 9A og Barnehageloven kapittel 8 gir alle barnehagebarn og skoleelever en individuell rett til å ha det trygt og godt på sin skole og i sin barnehage. Skolene og barnehagene skal jobbe kontinuerlig og systematisk for å sikre at denne retten blir oppfylt.

Daglig og kontinuerlig arbeid for å sikre retten til å ha det trygt og godt i barnehagen og på skolen

Skolen og barnehagen skal også jobbe kontinuerlig og systematisk for å fremme et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Et trygt og godt læringsmiljø forebygger mobbing og krenkelser, og det er en viktig del av det forebyggende arbeidet, selv om det ikke er hovedmålet med arbeidet. Hovedmålet er å utvikle og opprettholde trygge og gode læringsmiljø som fremmer helse, læring og trivsel (Utdanningsdirektoratet, 2017). Å utvikle og opprettholde trygge og gode læringsmiljø må ses på som en del av det ordinære og daglige pedagogiske arbeidet i barnehagen og skolen (Utdanningsdirektoratet, 2017). Barn og unges læring og utvikling er et kjernepunkt i samfunnsoppdraget til barnehagen og skolen.

Kapittel 9A i Opplæringsloven og kapittel 8 i Barnehageloven handler blant annet om hva barnehagene og skolene skal gjøre for å håndtere og forebygge mobbing. Det har vært et stort fokus i det offentlige ordskiftet på denne delen av loven, og den har fått kallenavnet «mobbeloven». Vi vil her vise hvordan denne loven handler om mye mer enn å forebygge og håndtere mobbing. Vi vil rette fokus på sentrale begreper og hva de egentlig betyr for det daglige arbeidet i barnehagen og skolen.

Å jobbe helhetlig, langsiktig og systematisk

For å sikre at retten til å ha det trygt og godt blir oppfylt, må barnehagen og skolen jobbe helhetlig, langsiktig og systematisk (Utdanningsdirektoratet, 2017).

Å jobbe helhetlig

Å jobbe helhetlig betyr å se hvordan alt vi gjør henger sammen. Det betyr å se læringsmiljøet i en helhet og i en sammenheng. Å jobbe felles og som en del av et lag. Det betyr å løfte blikket fra enkeltbarnet og til å se barnet som en del av en gruppe og et læringsmiljø. Det betyr å se hvordan danning og utdanning henger sammen som to sider av samme sak, og at faglig læring ikke kan isoleres fra sosial læring (Kunnskapsdepartementet, 2017). Det betyr å se sammenhengen og helheten i arbeidet med å fremme trygge og gode læringsmiljø, å forebygge mobbing og krenkelser og å håndtere mobbing og krenkelser.

Det betyr å se arbeidet med læringsmiljøet som en del av det daglige, kontinuerlige og ordinære pedagogiske arbeidet i barnehagen og skolen.

Å jobbe langsiktig

Å jobbe langsiktig betyr å ha mål for arbeidet med barnehage- og skolemiljøet. Det betyr å ha en plan. Det betyr å lede, prioritere og følge opp. Det betyr å jobbe målrettet og systematisk mot målene, evaluere underveis og gjøre nødvendige justeringer for å sørge for at vi når målene. Det betyr at arbeidet ikke er tilfeldig, med en del av en plan som ledes, gjennomføres, evalueres og holder fokus.

Det betyr å lede, prioritere og følge opp. Det betyr å jobbe målrettet og systematisk mot målene, evaluere underveis og gjøre nødvendige justeringer for å sørge for at vi når målene.

Å jobbe systematisk

Å jobbe systematisk betyr å ha systemer, strukturer og rutiner som alle kjenner til, alle følger opp og alle vet hvordan de skal gjennomføre. Å ha systemer som sikrer at vi oppfyller pliktene vi har etter Barnehageloven og Opplæringsloven, og at vi jobber systematisk for å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø. Det betyr at vi har systemer som sikrer at alle barn får sin rett til å ha det trygt og godt oppfylt. At vi systematisk følger med på hvordan de har det i sin barnehage- eller skolehverdag, slik at vi kan gjøre noe med det på tidligst mulige tidspunkt dersom noen ikke opplever sin hverdag som trygg og god.

Å jobbe helhetlig, langsiktig og systematisk krever ledelse og teamarbeid.

Det kontinuerlige arbeidet er å fremme, å forebygge og å håndtere

Opplæringsloven og Barnehageloven pålegger barnehagen og skolen å jobbe kontinuerlig for å fremme helse, læring og trivsel, og for å forebygge at retten til å ha det trygt og godt blir brutt (§9A-3 og §43).

Å jobbe kontinuerlig

Å jobbe kontinuerlig betyr å gjøre arbeidet til en del av den daglige praksisen. Kontinuerlig betyr alltid, uavbrutt eller hele tiden. Å jobbe kontinuerlig betyr å se på arbeidet med læringsmiljøet som en del av alt vi gjør i barnehagen og skolen. Det er ikke noe som kommer ved siden av. Det er en del av alt vi gjør, hele tiden.

Øverste del av trekanten: Å håndtere mobbing og krenkelser

I modellen som er illustrert over, ser vi de tre grunnpilarene fremstilt i en trekant. I den øverste delen av trekanten står å håndtere mobbing og andre krenkelser.

Denne delen av trekanten viser til den delen av Opplæringsloven og Barnehageloven som gir oss aktivitetsplikt når retten til å ha det trygt og godt er brutt (§9A-4 og §42). Denne plikten omhandler hva barnehagen og skolen skal gjøre dersom et barn eller en elev ikke opplever sitt barnehage- eller skolemiljø som trygt og godt.

Denne delen av trekanten viser også til den delen av Barnehageloven og Opplæringsloven som sier at alle som jobber i barnehagen og skolen skal ha og vise tydelig holdning til nulltoleranse mot all mobbing og krenkelser (§41 og §9A-3). Vi skal ha vid forståelse for krenkelser. Det betyr at vi skal ha lav terskel for å forstå og gripe inn mot krenkelser. Det innebærer også ovenfor indirekte krenkelser som utestenging og baksnakking (Utdanningsdirektoratet, 2020).

Tydelig holdning til nulltoleranse må ikke forveksles med faktisk nulltoleranse. Faktisk nulltoleranse kan ses på som en holdning som hevder at det er mobbefritt og fritt for krenkelser i barnehagen eller skolen, fordi man har nulltoleranse for det. En slik holdning skal vi ikke ha, fordi det kan forhindre at vi ser mobbing og krenkelser. En forutsetning for å oppdage mobbing og krenkelser, er at vi anerkjenner og erkjenner at det kan skje. Der det finnes barn og unge i vekst og utvikling, finnes det potensiale for at mobbing og krenkelser oppstår. Det er vanlig at det oppstår, og det oppstår fra tid til annen. Det må vi erkjenne. Erkjennelsen av at mobbing og krenkelser kan oppstå er en forutsetning for å se det. Og når det oppstår, da skal vi ha en tydelig holdning til det, og håndtere det. Denne tydelige holdningen til nulltoleranse mot mobbing og krenkelser skal vi vise gjennom tydelige forventninger og holdninger, gjennom måten vi organiserer dagen og møter barn og unge, og gjennom å gripe inn når mobbing eller krenkelser oppstår.

Midterste del av trekanten: Å forebygge mobbing og krenkelser

I trekantens midterste del står det å forebygge mobbing og krenkelser.
Å jobbe systematisk for å forebygge mobbing og krenkelser er en langsiktig strategi for å håndtere mobbing og krenkelser.

Vi håndterer potensiale for at det skal oppstå mobbing og krenkelser gjennom både kortsiktig og langsiktig forebyggende arbeid. Målet er å redusere risikoen for at barn og elever opplever å bli utsatt for mobbing og krenkelser.

I det forebyggende arbeidet står kompetanse og felles forståelse sentralt (Utdanningsdirektoratet, 2017). For å forebygge mobbing og krenkelser må vi ha en grunnleggende forståelse av hva mobbing er, hvordan mobbeatferd oppstår, hva krenkelser er og hvordan disse kan se ut og hvordan de virker i det sosiale miljøet. Vi må også ha en felles forståelse av hva som beveger seg i de barnegruppene og ungdomsgruppene vi har ansvar i, og hvordan vi gjennom felles strategier og handlinger skal forebygge at noen opplever mobbing og krenkelser.

Nederste del av trekanten: Å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø

Grunnstammen i arbeidet for å sikre retten til å ha det trygt og godt, er å jobbe langsiktig og systematisk for å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø (Utdanningsdirektoratet, 2017).

Å fremme betyr å sette noe i gang, få noe til å skje eller bidra til at noe skjer. Det betyr å ta en aktiv rolle i arbeidet med å legge til rette for eller å skape det trygge og gode fellesskapet.

Trygge og gode barnehage- og skolemiljø virker forebyggende mot mobbing og krenkelser og det virker fremmende for helse, læring og trivsel. Kjerneoppgaven i barnehagen og skolen handler om barn og unges læring og utvikling. Arbeid med læringsmiljøet handler om å skape de trygge og gode rammene for vekst og utvikling. Det er derfor arbeidet med barn og unges læringsmiljø må løftes frem som en del av det daglige, grunnleggende og ordinære pedagogiske arbeidet i barnehagen og skolen. Det er derfor det må være en del av all planlegging og aktiviteter i barnehagen og skolen. Kapittel 9A i Opplæringsloven og kapittel 8 i Barnehageloven er ikke en «mobbelov» som handler om hva barnehagen eller skolen skal gjøre når mobbing eller krenkelser oppstår. Det handler også om det. Men primært er det en lov som handler om vår plikt til å sørge for grunnleggende trygge rammer for det som er kjerneoppgavene i barnehagen og skolen, nemlig barn og unges læring og utvikling.

Å jobbe helhetlig, langsiktig og systematisk for å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø må ses på som en del av den grunnleggende og ordinære delen av den pedagogiske praksisen, og prege all planlegging og aktivitet i barnehagen og skolen.

En mobbelov eller retten til å ha det trygt og godt?

Etter at nye kapittel 9A i Opplæringsloven og kapittel 8 i Barnehageloven ble innført har det vært mye fokus på aktivitetsplikten. Den nye loven har mange steder blitt omtalt som «mobbeloven», med fokus på plikten barnehagene og skolene har til å håndtere mobbing og krenkelser. Dette er en viktig del av den nye loven, og setter fokus på et viktig og alvorlig tema. Alt for mange barn og unge opplever mobbing, utenforskap og krenkelser i våre barnehager og skoler. Alt for mang opplever at det ikke blir tatt tilstrekkelig alvorlig og håndtert godt nok. Alt for mange barn og unge mangler opplevelsen av å bli sett, hørt, anerkjent og tatt på alvor når de har det vanskelig. For disse barna har fokuset på aktivitetsplikten og arbeidet for å gjenopprette deres rett til å ha det trygt og godt vært kjærkommet og nødvendig. Det har medført en ny standard for hvordan vi forstår mobbing og utenforskap. For hvordan vi forstår ansvaret vi som jobber i barnehagen og skolen har for å stoppe og håndtere mobbing og krenkelser. Barn som opplever utenforskap, mobbing og krenkelser er i en alvorlig situasjon, som det må tas tak i og rettes opp i. Ikke alt kan ordnes gjennom forebygging og fremming. Elever som opplever mobbing og krenkelser har en individuell rett til å få gjenopprettet sin rett til å ha det trygt og godt. Det må vi også ha med oss, i tillegg til det store og langsiktige arbeidet med å forebygge mobbing og krenkelser og å fremme trygge og gode skolemiljø.

Tilnavnet «mobbeloven» viser til den øverste delen av trekanten vår. Tilnavnet viser aktivitetsplikten som er utløst når barn og unge blir utsatt for mobbing og krenkelser.  Det kan være flere grunner til at barn opplever at det ikke er trygt og godt i sin barnehage- eller skolehverdag. Det er ikke alltid direkte mobbing som er årsaken til at retten til å ha det trygt og godt er brutt. Omni-modellen forsøker å vise hvordan gruppedynamikker og samhandlingsmønster kan føre til utrygge læringsmiljø og mobbeatferd, og hvordan alle som er en del av det kan rammes, selv om ikke alle blir utsatt for det vi tradisjonelt sett definerer som mobbing. Mobbeatferd er noe som oppstår i et sosialt fellesskap som en del av en gruppedynamikk, men som får store individuelle konsekvenser (Hansen, 2021). Det kan være kvaliteter i fellesskapet som gjør at miljøet ikke oppleves som trygt og godt. Et ensidig fokus på mobbing, offer og individuelle rettigheter kan føre til at vi får blinde flekker i arbeidet med å skape trygge og gode læringsmiljø.

Vi må derfor også rette fokuset mot de to underliggende delene i trekanten, og helheten i arbeidet.

De to underliggende delene av trekanten utgjør en betydelig større del av trekanten, enn den øverste. Disse to delene stiller krav til det systematiske og kontinuerlige arbeidet skolene og barnehagene skal gjøre for å sikre at retten til å ha det trygt og godt blir oppfylt. De stiller krav til et grunnleggende pedagogisk arbeid for å skape trygge rammer, der risikoen for å bli utsatt for mobbing og krenkelser reduseres. Tilnavnet «mobbeloven» kan føre til at denne forståelsen tilsløres.

På den andre siden kan et ensidig fokus på å fremme og forebygge, ta oss over i en annen grøft, hvor det å faktisk gripe inn og håndtere mobbing med sterke nok tiltak ikke får stor nok plass.

Vi må se de tre grunnpilarene i en helhetlig sammenheng, og jobbe helhetlig, langsiktig og systematisk med alle tre delene av trekanten.

Fra ord til handling

Det er lett å gjengi teori og lovverk. Det er lett å skrive, og å fortelle hva skoler og barnehager skal og bør gjøre. Den overstående teksten er en teoretisk gjengivelse av lovverket inkludert ulike presiseringer og rundskriv. Den vanskelige biten med implementering handler om overgangen fra ord til handling. Arbeidet i profesjonsfellesskapet med å bearbeide, tolke, reflektere og forstå. Deretter arbeidet med å operasjonalisere og gjøre det om til faktiske handlinger, rutiner og praksis som får positive konsekvenser for barnehagebarna og skoleelevene – og som blir værende i organisasjonen som en del av den felles praksisen.

Som en hjelp til dette arbeidet har vi laget modellen FFSS. FFSS er en forkortelse for verbene å fremme, å forebygge, å stoppe og å støtte. Modellen er et arbeidsverktøy for å skape felles forståelse og felles strategier og handlinger i arbeidet med en gruppe barn eller unge. Det er også et planleggingsverktøy til hjelp i arbeidet med å planlegge handlingene og praksisen som bidrar til å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø.

FFSS – Å fremme, forebygge, stoppe og støtte.