Å fremme det trygge og gode fellesskapet

Å fremme betyr å sette noe i gang, få noe til å skje eller bidra til at noe skjer. Det betyr å ta en aktiv rolle i arbeidet med å legge til rette for, og skape det trygge og gode fellesskapet.

• Men hva er det egentlig vi skal gjøre for å fremme et trygt og godt læringsmiljø?
• Hvordan fremmer man helse, læring og trivsel?
• Og hvorfor er fellesskapet et kjernekomponent i et trygt og godt læringsmiljø?

Det er trygt å tilhører et fellesskap

Å få tilhøre et fellesskap er blant de sterkeste behovene og drivkreftene i oss mennesker. Drivkraften er så sterk, at vi heller holder noen andre utenfor, enn å risikere å bli holdt utenfor selv (Hansen, 2021).

Det trygge og gode fellesskapet bidrar til å oppfylle grunnleggende behov vi har for tilhørighet, verdighet og trygghet (Hansen, 2021). Det bidrar til å gi oss mening og opplevelsen av å bety noe. Det er en sterk motgift mot mobbing og utenforskap (Hansen, 2021). Et trygt og godt fellesskap virker fremmende for helse, læring og trivsel. Det bidrar til vekst og utvikling.

Det trygge og gode fellesskapet er grunnmuren i et trygt og godt barnehage- og skolemiljø.

Det er derfor vi må prioritere oppgaven:

Hvordan skal vi aktivt bidra til å danne et fellesskap, der alle kan delta og få opplevelsen av å høre til?

Det er utetid i barnehagen. Friminutt i barneskolen eller på ungdomsskolen. 

• Er det ikke slik at dere kjenner de barna eller de elevene som vil bruke store deler av utetiden i barnehagen syklende rundt på syklene?
• De som bruker mye til alene på dissestativet?
• De som vandrer rundt i barnehagen eller i skolegården?
• Noen vandrer bare omkring, andre vandrer fra barnegruppe til barnegruppe uten å finne seg til rette. For noen oppstår det en del krøll på veien. De som sitter alene i sandkassa, eller ved siden av de andre?
• De som tar rollen som den voksnes gode venn? Eller rollen som klovn og tøysemaker?
• De som sitter alene på plassen sin på mobiltelefonen de fleste friminutt?
• De som står ved siden av, eller litt utenfor gruppen ungdommer som har samlet seg? De som vet at de får lov til å være med, men ikke hører helt til? De som står sammen med, men litt utenfor?
• De som vet, at når utetiden eller friminuttet starter, er jeg ingen sitt førstevalg. 

Dette er barn som opplever utenforskap

Vi kjenner dem i de fleste grupper. De som av en eller annen grunn har falt utenfor eller mellom, i det uformelle sosiale fellesskapet.

Og spørsmålene er:

• Hva skal vi gjøre med det?
• Hvordan skal vi aktivt ta ansvar?
• Hvordan må vi jobbe helhetlig, langsiktig og systematisk for å fremme det trygge og gode fellesskapet – for alle?
• Hva skal vi faktisk gjøre?

Før vi vet hvordan vi skal ta tak i denne problemstillingen, må vi vite noe om hva et fellesskap er.

To typer fellesskap

Vi har to typer fellesskap. Vi har formelle fellesskap og uformelle fellesskap. De formelle fellesskapene er de vi tilhører fordi vi står på samme liste. F.eks. fordi vi tilhører samme barnehage, samme klasse eller trinn, samme nabolag eller samme fritidsklubb. De uformelle fellesskapene er de fellesskapene vi velger selv. F.eks.vennegruppen vi tilhører. De formelle fellesskapene påvirker i stor grad de uformelle fellesskapene. Måten vi organiserer, gjennomfører og handler på i de formelle fellesskapene, påvirker hvordan de uformelle fellesskapene arter seg.

To sider av fellesskapet

Fellesskapet har to sider. Den ene siden er det trygge og gode fellesskapet, som oppfyller de grunnleggende behovene vi har for å oppleve trygghet, tilhørighet, verdighet, forutsigbarhet og mening. Det er den grønne siden av fellesskapet, og det er målet for arbeidet med å fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø.

På den andre siden er det jo nettopp fellesskapet som produserer utenforskap. Det er fellesskapet som produserer forståelsen «oss og dem» (Hansen, 2021) (Eriksen, 2018). Det sterke behovet vi mennesker har for å få tilhøre fellesskapet kommer med et fenomen som heter sosial eksklusjonsangst (Hansen, 2021). Sosial eksklusjonsangst innebærer en frykt for å være den som faller utenfor fellesskapet. Når denne angsten trigges, fremmer det handlinger i oss for å sikre oss plassen i fellesskapet. Det kan føre til at vi forsøker å peke ut andre som unormale eller annerledes. Det kan føre til at vi forsøke å danne nye fellesskaper, med tydelige grenser for å markere hvem som er inne og hvem som er ute. Sosial eksklusjonsangst kan fremme handlinger som mobbeatferd (Hansen, 2021).

Forskning viser at det normale sosiale mønsteret mellom elever i en skole er at vi trekker sammen i mindre uformelle sosiale grupper (Eriksen, 2018). Vi skaper såkalte «inn-grupper» for å sikre oss plassen i fellesskapet. Dette er en mekanisme som virker mot idealet om et inkluderende fellesskap. Det er denne mekanismen som fører til at noen faller utenfor. Denne mekanismen bidrar til å trekke mot den røde siden av fellesskapet. I noen barnehage- og elevgrupper er det mer preg av inn-grupper og ut-grupper enn i andre. Det er mer preg av utrygge relasjoner mellom barna og elevene i gruppa. Forskning viser at det oftere oppstår mobbeatferd i grupper med disse kvalitetene (Hansen, 2021). En forklaring kan være at flere i disse gruppene føler på det utrygge i de sosiale relasjonene, og derfor opplever at den sosiale eksklusjonsangsten trigges, med de konsekvensene det medfører.

Den grønne og den røde siden av fellesskapet

Når vi kjenner til den grønne og den røde siden av fellesskapet, og også kjenner til mekanismen som gjør at vi trekker mot den røde siden av fellesskapet, ser vi klarere hvorfor vi må jobbe helhetlig, langsiktig og systematisk for å fremme de trygge og gode fellesskapene, hvor alle får delta, og alle får opplevelsen av å høre til. Da ser vi også hvorfor kvaliteter i fellesskapet er kjernekomponentene i et trygt og godt læringsmiljø.

Hva skal vi gjøre?

Hvordan skal vi aktivt bidra til å danne et fellesskap, der alle kan delta og få opplevelsen av å høre til?

Svaret på dette spørsmålet finner dere i gruppa:

• Hvem hører til det formelle fellesskapet?
• Hvordan ser det uformelle fellesskapet ut?
• Hvordan er opplevelsen av tilhørighet?
• Hvordan er opplevelsen av trygghet?
• Hvordan er opplevelsen av forutsigbarhet?
• Hvordan er opplevelsen av mening?
• Hvordan er opplevelsen av mangfold og rom til å være god nok som man er?
• Hvem opplever utenforskap?
• Hvordan ser det ut?
• Hva skal vi gjøre med det?

Målet er å gjøre denne kartleggingen og denne felles forståelse av gruppa til en del av det systematiske og kontinuerlige arbeidet.