Et vanskelig skolemiljø

Skolen hadde over tid jobbet med skolemiljøet på flere trinn. Skolen hadde flere saker med elever som hadde opplevd å bli holdt utenfor i vennskap og lek over lang tid. Det hadde i flere saker utviklet seg en tydelig tendens til mobbeatferd. Saker hadde vedvart over år, uten at elever eller foreldre hadde opplevd forbedring. Sakene opplevdes som vanskelig å løse.

Møtet som ble et vendepunkt

Denne dagen møttes skolen og Mobbeombudet til et arbeidsmøte. Hvordan skulle vi se og forstå sakene vi sto i? Hvordan skulle vi finne en løsning? 

Dette møtet ble et vendepunkt i skolens arbeid med disse sakene. Det ble også starten på samarbeidet som senere utviklet seg til Omni-modellen.

Sosiale mekanismer som fremmet utenforskap og mobbeatferd

Til dette møtet hadde skolen gjennomført grundige og systematiske kartlegginger og undersøkelser i eget skolemiljø, og hadde fått et klarere bilde av problemet de sto over. Kartleggingen viste hvordan sosiale mekanismer fremmet utenforskap og mobbeatferd på flere nivåer.

Eleven ble spilt dårlig gjennom dårlige pasninger i det sosiale livet

De hadde funnet ut hvordan enkeltelever, av andre elever, ofte ble satt i situasjoner som gjorde at eleven fremsto som en som det var greit å gjøre narr av.

Eleven ble spilt dårlig gjennom dårlige pasninger i det sosiale livet, og latterliggjøring når eleven ikke fikk til å ta imot. Når eleven så reagerte, ble eleven hengt ut som en som ikke forsto de sosiale spillereglene.

Det ble snakket om eleven, som en som tok mange dårlige valg, fordi eleven sosialt ikke fungerte like godt som de andre.

Foreldre og ansatte som «forstår»

Denne forståelsen av eleven ble ofte forsterket av foreldrene til de andre barna. De oppfordret barna sine til å ta avstand fra eleven, for å unngå å komme i konflikter selv. Foreldrene uttrykte at de forsto barna sine, som holdt denne eleven utenfor.

Problemet, slik de forsto det, var at eleven ikke mestret de sosiale spillereglene, som de andre, og at det medførte at deres barn ble involvert i unødige konflikter og uønskede hendelser.

Denne forståelsen delte også flere ansatte på skolen. – Jeg forstår jo at de andre barna blir frustrerte og trekker seg unna, eleven tar jo så mange dårlige valg, kunne de ofte si.

Avstand og mistillit mellom skole og hjem

Situasjonen med det urolige skolemiljøet var betent, og preget hverdagen til alle elevene. Både elever og foreldre var frustrerte, og foreldresamarbeidet var preget av dette. Foreldre snakket nedlatende om hverandre, og hverandres barn.

Det var avstand og mistillit mellom skole og hjem. 

En erkjennelse av at man ikke tidligere hadde klart å se og forstå hele bildet av situasjonen

Skolen hadde gjennom denne grundige kartleggingen fått en klar forståelse av hvordan disse oppfatningene og holdningene til enkeltelever bidro til å spille eleven ut sosialt sett, og førte til at eleven ikke fikk mulighet til å vise seg god. Dette førte til at eleven ble utsatt for mobbeatferd som igjen forsterket utenforskapet og oppfatningen om at eleven var en som ikke var som de andre. 

Det grundige kartleggingsarbeidet medførte en erkjennelse av at man ikke tidligere hadde klart å se og forstå hele bildet av situasjonen. Med en god og presis forståelse av problemet man sto ovenfor, kunne skolen starte arbeidet med skolemiljøet i de ulike skoleklassene med målrettede og egnede tiltak.

Endelig lyktes skolen med tiltak som virket. 

Utvikling av Omni-modellen

Dette samarbeidsmøtet ble starten på utviklingen av Omni-modellen. I etterkant av arbeidet med disse saken så vi behovet for et verktøy som i større grad kunne gi ei felles forståelsesramme og felles begreper. En helhetlig forståelse som kan bidra til å sikre tidlig innsats, samarbeid og dialog mellom alle parter.

Vi har sett behovet for å øke forståelsen for i hvor stor grad grupper av barn, foreldre og ansatte gjensidig påvirker hverandre, og hvordan vi kan bruke denne kunnskapen i samarbeidet om å fremme trygge og gode oppvekstmiljø for barna våre.

Gjennom samarbeid, dialog, refleksjoner, erfaringer, systematisk skolemiljøarbeid og fagkunnskap har vi gradvis utviklet denne modellen. 

Hva betyr Omni?

Omni er en forstavelse som betyr altomfattende, og brukes om noe som gjelder for alt eller for alle (Store norske leksikon, 2022).

Omni-modellen handler om barn og unges oppvekstmiljø, og forsøker å gi en helhetlig forklaring på hvordan et oppvekstmiljø virker, og hvordan vi kan forstå det og jobbe med det. Det som er altomfattende, og som gjelder for alle i denne sammenhengen, er rammen rundt barnemiljøet og ungdomsmiljøet. Denne rammen er kultur.

Kultur er noe som oppstår mellom mennesker som møtes regelmessig over tid (Bahn, 2013). Det oppstår i hovedsak ubevisst og vi tenker ikke over at det skjer, det bare skjer. Vi møtes og handler, reagerer på hverandres handlinger, og så oppstår det mønster og strukturer i måten vi samhandler på. Disse mønstrene og strukturene består av et sett felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger (Bahn, 2013). Disse påvirker samhandlingen og holdningene til alle som tilhører gruppa.

Normer er uskrevne regler for handling. Normene legger føringer for hvordan vi er forventet å opptre og handle i gitte situasjoner. De legger føringer for hvordan vi er forventet å reagere på hendelser eller handlinger, og hva som er lov og ikke lov å gjøre. Normene påvirker alt som skjer i en gruppe. Når det for eksempel oppstår en tendens til uønsket språk i en gruppe, med slengbemerkninger og negative kommentarer, er det noe som har skjedd med normene som tillater det. Har man i en gruppe utviklet en tendens til at man baksnakker andre, er det normer som gjør at vi ikke reagerer på det og tillater det.

Sosiale roller er kategorier vi bruker for å forstå hverandre i. Vi deler ut og mottar sosiale roller. Ofte er de sosiale rollene vid, og gir oss et stort rom til å være oss selv. Vi kan prøve, feile og være oss selv. Andre ganger er de sosiale rollene trangere. Vi forstår hverandre i trange kategorier. For eksempel som «Lettvintunger», «Drama queen» eller «Rage kid». Vi kategoriserer noen som «sånn» eller «sånn». Sosiale roller påvirker måten vi forstår hverandre på. Det påvirker måten vi tolker hverandre på og møter hverandre på. Det påvirker hva vi forventer av hverandre. Noen ganger kan disse tolkningene og forventningene virke så sterkt, at de overgår det som faktisk skjer. Tenk på han som alltid får skylda for det som går galt, også selv om han ikke var tilstede. Tenk på de barna som omtales som «den slemme i barnehagen», og hvordan det påvirker samhandlingen og forståelsen av barnet. Tenk på hvordan beskrivelsene og historiene om disse barna begrenser muligheter og virker selvforsterkende, fordi vi ikke forventer noe annet.

Virkelighetsoppfatninger er måter vi forstår og tolker verden rundt oss på. Hvordan vi forstår verden rundt oss. Virkelighetsoppfatninger består av konstruksjoner og begreper som gir oss en forklaring på verden rundt oss. F.eks. hva som er regnet som normalt eller hva som er sosialt akseptert.

Oppfatninger av hva som er rett og galt er også en del av kulturen som oppstår mellom mennesker som møtes jevnlig over tid. Oppfatninger av hva som er fint og ikke, hva som er viktig og ikke viktig og hvilke verdier vi står for, er også en del av kulturskapingen som skjer mellom mennesker.

Disse oppfatningene påvirker også alt som skjer i gruppa. Det påvirker normene, holdningene og valgene vi tar. Det påvirker hva vi tillater og ikke, og begrunnelsene våre for det.

Når det oppstår mobbeatferd i en gruppe, har det skjedd noe med normene, sosiale roller og oppfatningene våre av hverandre og det som omgir oss. Det er kulturelle mekanismer som er i sving, som en del av gruppedynamikken (Eriksen, 2018).

Det som er så vanskelig med kultur, er at det i hovedsak er en ubevisst konstruksjon som består av en rekke usynlige sosiale mekanismer. Kultur påvirker alt som skjer i gruppa, uten at vi kan se det (Bahn, 2013). Vi ser bare konsekvensene eller resultatet.

Navnet Omni-modellen viser til dette komplekse sosiale systemet som rammer rundt en gruppe barn og unge. Omni-modellen skal hjelpe oss til å se, forstå og jobbe med dette systemet. Den skal hjelpe oss til å forstå hvordan et oppvekstmiljø virker og hva som skjer når tendenser til uønsket atferd oppstår.

Navnet Omni viser også til det felles ansvaret vi voksne har for barnas oppvekstmiljø, og hvordan vi også er en del av det. Det handler om voksne som har og tar ansvar for å fremme et fellesskap hvor alle barn og unge kan delta og få opplevelsen av å høre til. Det handler om å gi alle muligheten til å ta en positiv plass i fellesskapet.