Omni-trappa forklarer hva som skjer i det sosiale miljøet når det utvikler seg i en uønsket retning.

Steg 1 symboliserer det optimale barnemiljøet, som er trygt, godt og inkluderende. Når barnemiljøet utvikler seg i negativ retning, tar man steg oppover trappa, og trinnene beskriver hvordan kulturen endres i uønsket retning, steg for steg.

Omni-trappa (figur)
Omni-trappa (figur)

Omni-trappa tar utgangspunkt i sosiale strukturer og kulturelle rammer

Kultur er noe som oppstår mellom mennesker som møtes regelmessig over tid (Bahn, 2013). Det oppstår i hovedsak ubevisst og vi tenker ikke over at det skjer, det bare skjer. Vi møtes og handler, reagerer på hverandres handlinger, og så oppstår det mønster og strukturer i måten vi samhandler på. Disse mønstrene og strukturene består av et sett felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger (Bahn, 2013). Disse påvirker samhandlingen og holdningene til alle som tilhører gruppa. Kultur danner rammer for alt som skjer i gruppa. Når det oppstår normbrytende atferd, mobbeatferd og en tendens til uønsket atferd i en gruppe, har det skjedd noe med kulturen i gruppa.

Normer er uskrevne regler for handling. Normene legger føringer for hvordan vi er forventet å opptre og handle i gitte situasjoner. De legger føringer for hvordan vi er forventet å reagere på hendelser eller handlinger, og hva som er lov og ikke lov å gjøre. Normene påvirker alt som skjer i en gruppe. Når det for eksempel oppstår en tendens til uønsket språk i en gruppe, med slengbemerkninger og negative kommentarer, er det noe som har skjedd med normene som tillater det. Har man i en gruppe utviklet en tendens til at man baksnakker andre, er det normer som gjør at vi ikke reagerer på det og tillater det.

Sosiale roller er kategorier vi bruker for å forstå hverandre i. Vi deler ut og mottar sosiale roller. Ofte er de sosiale rollene vid, og gir oss et stort rom til å være oss selv. Vi kan prøve, feile og være oss selv. Andre ganger er de sosiale rollene trangere. Vi forstår hverandre i trange kategorier. For eksempel som «Lettvintunger», «Drama queen» eller «Rage kid». Vi kategoriserer noen som «sånn» eller «sånn». Sosiale roller påvirker måten vi forstår hverandre på. Det påvirker måten vi tolker hverandre på og møter hverandre på. Det påvirker hva vi forventer av hverandre. Noen ganger kan disse tolkningene og forventningene virke så sterkt, at de overgår det som faktisk skjer. Tenk på han som alltid får skylda for det som går galt, også selv om han ikke var tilstede. Tenk på de barna som omtales som «den slemme i barnehagen», og hvordan det påvirker samhandlingen og forståelsen av barnet. Tenk på hvordan beskrivelsene og historiene om disse barna begrenser muligheter og virker selvforsterkende, fordi vi ikke forventer noe annet.

Virkelighetsoppfatninger er måter vi forstår og tolker verden rundt oss på. Hvordan vi forstår verden rundt oss. Virkelighetsoppfatninger består av konstruksjoner og begreper som gir oss en forklaring på verden rundt oss. F.eks. hva som er regnet som normalt eller hva som er sosialt akseptert.

Oppfatninger av hva som er rett og galt er også en del av kulturen som oppstår mellom mennesker som møtes jevnlig over tid. Oppfatninger av hva som er fint og ikke, hva som er viktig og ikke viktig og hvilke verdier vi står for, er også en del av kulturskapingen som skjer mellom mennesker.

Disse oppfatningene påvirker også alt som skjer i gruppa. Det påvirker normene, holdningene og valgene vi tar. Det påvirker hva vi tillater og ikke, og begrunnelsene våre for det.

Når det oppstår mobbeatferd i en gruppe, har det skjedd noe med normene, sosiale roller og oppfatningene våre av hverandre og det som omgir oss. Det er kulturelle mekanismer som er i sving, som en del av gruppedynamikken (Eriksen, 2018).

Det som er så vanskelig med kultur, er at det i hovedsak er en ubevisst konstruksjon som består av en rekke usynlige sosiale mekanismer. Kultur påvirker alt som skjer i gruppa, uten at vi kan se det (Bahn, 2013). Vi ser bare konsekvensene eller resultatet. For å peke på kulturelle strukturer eller mønstre, må vi tolke samhandlingen og hendelsene.

Navnet Omni-modellen viser til dette komplekse sosiale systemet som rammer rundt en gruppe barn og unge. Omni-modellen skal hjelpe oss til å se, forstå og jobbe med dette systemet. Den skal hjelpe oss til å forstå hvordan et oppvekstmiljø virker og hva som skjer når tendenser til uønsket atferd oppstår. Omni-trappa forsøker å forklare hva som skjer når et miljø utvikler seg i en uønsket retning.

Du må forstå for å kunne forebygge

Når vi forstår hvordan sosiale strukturer og kulturelle rammer påvirker den enkeltes atferd, forståelse og holdninger, er vi i stand til å fremme trygge, gode og helsefremmende barnehage-, skole- og oppvekstmiljøer. Da blir vi i stand til å forebygge, avdekke, stanse og følge opp mobbing og andre krenkelser. Når vi forstår hvordan kultur virker, og hvordan den påvirket atferd og samhandling i en gruppe, forstår vi også lettere hvordan vi kan ta tak i utfordrende atferd og mobbing.

Se vår presentasjon av omni-trappa

Les mer om hvert enkelt steg i trappen:

STEG 1:

Et trygt, godt og inkluderende læringsmiljø

Steg 1 kjennetegnes med trygge og gode relasjoner mellom alle som tilhører gruppa. Gode strukturer og rutiner som alle følger opp, positive aktiviteter som alle deltar i, og voksne som leder gruppa med tydelighet, omsorg og varme. Alle har en positiv og trygg plass i fellesskapet.

STEG 2:

Normflyttende tendenser

Steg 2 viser til den utforskende tendensen barn og unge har til å teste grenser, prøve og feile og utfordre oss voksne. Denne tendensen viser barn og unge i vekst og utvikling – den er deres måte å orientere seg på i en kompleks verden. På steg 2 trenger barn og unge tydelige voksne som er tilstede i refleksjoner og veiledning.

STEG 3:

Normalisering av normbrytende adferd

På steg 3 har normbrytende atferd fått etablere seg som en normal blant flere i gruppa. Det kan gjenkjennes ved barn og unge som ikke helt følger strukturer og rutiner som forventet, og som sier eller gjør ting som ikke er lov. Barn og unge kan uttrykke at de voksne ikke forstår deres verden.

STEG 4:

Mobbeadferd og kollektiv legitimering

På steg 4 er en eller flere utsatt for mobbeatferd. Mobbeatferd er rettet mot enkeltindivider, og er atferd som bryter med hva som er lov å gjøre mot hverandre. Man konstruerer forklaringer for hvorfor man tillater seg det, selv om man vet at det egentlig ikke er lov. Man legitimerer atferden.

STEG 5:

Foreldre adopterer legitimeringen

Foreldre hører og opplever fortellinger om andre barn / unge som ikke fungerer som de øvrige, eller som mangler sosiale ferdigheter eller kompetanse. Foreldrene forstår barnas frustrasjon over utfordringer i møte med disse andre.

STEG 6:

Ansatte adopterer legitimeringen

Ansatte ser og opplever barn / unge som ikke fungerer som de andre, som mangler sosiale ferdigheter, kompetanse eller har andre utfordrende trekk. Man forstår barnas frustrasjon over utfordringer i møte med denne. Man ser og opplever resultatet av mobbeatferd, men ikke de usynlige sosiale mekanismene som setter den som mobbes ut av spill.

STEG 7:

Ny normflyttende tendens

Den som mobbes er satt ut av spill sosialt, og er nå helt avhengig av voksne som ser og forstår hvordan mobbeatferd og legitimering virker selvforsterkende og selvoppfyllende. Om prosessen får fortsette, kan grensene som ble flyttet på steg 2, flyttes på nytt, og vi er i en negativt forsterkende spiral.