Kvalitetene med fellesskapet

I ethvert miljø er fellesskap viktig, og vi har noen kvaliteter i fellesskapet som spiller en viktig rolle for at barn og unge skal trives, vokse og utvikle seg. På mange måter kan en si at felleskapet er nøkkelen i en bærekraftig idrett. Så hvordan skal jeg planlegge treningen for å fremme det trygge og gode fellesskapet?

Å være en del av et fellesskap er hovedgrunnen til at de fleste barn og ungdommer kommer på trening, for å oppleve å være en del av noe. Det gode fellesskapet som en egen verdi. Da må vi som trenere ønske å tilrettelegge og fokusere på at alle utøverne opplever nettopp dette. I alle fall i deler av treningen, oppstarten f.eks.  som gir en opplevelse for deltagerne at hit var det fint å komme. For å få dette til må vi også tilrettelegge på den måten at nettopp dette skjer. Det holder ikke å bare snakke om dette og tenke at det er viktig. Vi trenger handling. Som trener må du ønske dette, og ha tenkt gjennom øvelsene/ aktivitetene. Passer dette til det jeg ønsker å oppnå?

Her er noen enkle verktøy for å hjelpe deg som trener eller foresatt med dette

FFSS, som betyr å fremme, å forebygge, å stoppe og støtte:

Fremme:

Å fremme betyr å lage aktivitet som fremmer fellesskap. Å sikre aktiviteter som gir hele gruppa en god følelse ligger begrepet å fremme. At alle skal oppleve at de kan delta, at deres deltakelse betyr noe, at de opplever at det gir mening å være med, og at alle opplever å høre til i aktiviteten. Uavhengig av hvilke forutsetninger de har, og hvilke ferdigheter de har. Da kan et råd være å ha åpne bevegelsesløsninger på noen av øvelsene, hvor oppgavene kan løses ulikt- og hvor fellesskapsfølelsen er viktigst. Vi jobber med det samme, men på hver vår måte. Når alle får være med og tar plass på sin måte så bidrar også dette til å fremme prestasjoner fordi det bidrar til opplevelsen av trygghet. Trygge barn tør å prøve, tør og feile, de gir andre rom og det skapes et mestringsrom for vekst og utvikling. 

En viktig del av vår idrettsmodell er at min innsats også skal hjelpe deg, og motsatt. Følelsen av fellesskap kan også hjelpe den enkelte til å bli bedre i sin idrett. Å bygge trygghet i gruppen handler også om å involvere utøverne, hva liker de, hva syns de er morsomt? Når du som trener skal ta valget om innhold på trening, er det noen øvelser som passer veldig godt for alle? Barn, ungdom og også voksne liker ofte lek og lekpreget aktivitet, så pass på som trener å gi rom for dette. Lek er mye, og kan også inneha elementer av ønsket ferdighetsutvikling/ trening. 

Forebygge:

Selve organiseringen kan også ha noe å si, skal det være to og to, fire og fire, alle eller individuelt? Når valget om organisering er gjort, er det den voksne/ treneren som må ha styringen, dette er viktig. Om det skal deles i grupper er det et treneransvar og et voksenansvar. Det er god forebygging å ha tenkt gjennom dette som trener, hvordan en ønsker å gjøre det og hva som skal skje. Ha leveregler for gruppa, sånn har vi det hos oss- regler. Da er man også forberedt på protester som kommer fra utøverne, og har tenkt gjennom hvordan dette skal løses. Eks. Hvordan fremmer vi fellesskapet i drikkepausene? 

Det handler om å redusere risikoen for at uønska hendelser, krenkelser eller dårlig stemning skal oppstå. Det handler om å forebygge og fremme den positive opplevelsen for alle, da er dine forberedelser som trener viktig. Gjennom å være tydelig i forventningene, gjennom å planlegge hvordan vi skal organisere, planlegge hva vi skal si så øker vi sannsynligheten for at det blir bra for alle.

Stoppe:

Noen ganger er det nødvendig å si stopp også som trener. Det er viktig å si stopp på en måte som både aksepterer og anerkjenner, men som samtidig er tydelig nok. Det er lurt å planlegge hva du gjør når uønsket adferd skjer. 

Har du ikke tenkt gjennom disse mulige utfordringene risikerer du å reagere ulikt og uhensiktsmessig. Om du ikke er forberedt reagerer du kanskje for hardt, eller ulikt fra gang til gang. Kanskje reagerer du følelsesmessig med å bli sint eller irritert. Ved å være forberedt, forstå at det kan skje, så kan du også være mye mer avslappet når du reagerer ovenfor utøverne. Barn og unge vil både teste ut grenser, ta dårlige valg og gjøre feil, og det er en voksenoppgave å veilede de på best mulig måte. Når vi som trenere er forberedt på dette, står vi ofte også tryggere i situasjonene og kan løse de på en bedre måte. 

Støtte:

Det siste steget her er å tenke støtte. Er det noen i gruppa di som trenger litt ekstra støtte for å lykkes i aktiviteten? Kanskje er det noen som er utrygg og som det er lurt å snakke litt med litt før evt. aktivitet. Kanskje er det noen du må passe på at det er viktig at akkurat hun kommer på gruppa med en annen. Det handler om bevissthet om hvem av utøverne som trenger litt ekstra støtte for å sikre de en best mulig opplevelse. Ei hånd, en ekstra forklaring eller litt ekstra oppmerksomhet.

For å gjøre det lettere å huske FFSS kan du bruke disse sjekkspørsmålene:

• Er aktiviteten egnet for å bygge fellesskap?
• Hva må jeg tenke på rundt forebygging?
• Hvordan stopper jeg uønsket adferd?
• Hvem i min gruppe trenger litt ekstra for å lykkes?

Vedlegg: