Steg 4: Mobbeatferd og kollektiv legitimering
Steg 4: Mobbeatferd og kollektiv legitimering
Kjennetegn
På steg 4 har det oppstått mobbeatferd. Det er etablert en kollektiv forståelse av hva som er lov til å gjøre, og rettet mot hvem. Ofte kan man finne tydelige strukturer av et sosialt hierarki, og det er ofte de som befinner seg nederst på rangstigen som blir utsatt for mobbeatferd.
Når barna overtar regien over hvilke normer og verdier som skal gjelde, skapes det utrygghet og uklarhet om hva som er rett og galt. Det oppstår sosiale hierarkier og usikkerhet når det gjelder de sosiale rollene og hvilken atferd som er tillat. Dette kan føre til negative handlinger, utestenging og krenkelser, som utvikler seg til mobbeatferd. Hvem som befinner seg nederst, og utenfor, den sosiale rangstigen kan variere og byttes på over tid.
Legitimeringsprosessen er kraftfull
De fleste som utøver mobbeatferd, vet at det er galt. Derfor er legitimeringsprosessen en viktig mekanisme for at mobbeatferd skal skje (Støen, Fandrem og Roland 2018). Legitimering er en strategi hvor man legger skylden for mobbeatferd på den som er utsatt. Man forklarer sine handlinger med egenskaper, holdninger eller handlinger hos den som er utsatt for mobbing, som skal rettferdiggjøre mobbatferden. Vår erfaring er at legitimeringsprosessen ofte er kraftfull og overbevisende, og at det er lett å gå i fellen hvor man «forstår» legitimeringen og tar del i den.
Legitimering kan se ut som:
- Kollektiv enighet om at den utsatte er rar eller annerledes, og derfor fortjente å bli behandlet dårligere enn andre.
- Kollektiv enighet om at den andre ikke ble behandlet annerledes, men er for nærtakende og manglet sosial kompetanse på samme nivå som de andre.
- Kollektiv enighet om at den som er utsatt har skylden for uro i læringsmiljøet.
Proaktive mekanismer stimuleres av at en oppfatter usikkerhet og frykt hos den som blir utsatt for mobbeatferd, og forsterkes av flere ulike kontekstfaktorer:
En sårbar andre
Hvem som er en sårbar andre kan variere fra barnegruppe til barnegruppe. Vi vet at barn med enkelte særegenheter eller sårbarheter som gjør at de har en lavere status i barnegruppen, har større risiko enn andre for å bli utsatt for mobbeatferd, krenkelser og ekskludering (Støen, Fandrem og Roland 2018). Samtidig viser de systematiske samtalene vi har gjennomført med elever som har blitt utsatt for mobbeatferd, og elever som har utøvet mobbeatferd, at denne sårbarheten ikke trenger å være noe annet enn å ha blitt utpekt og definert som en med lavere status på den sosiale rangstigen, av mer eller mindre tilfeldige årsaker.
Kollektiv antagonisme – flere mot en
Fellesskapet som oppstår i den kollektive legitimeringsprosessen er sterk, og skaper en sterk følelse av et «oss» og «dem»(Eriksen og Lyng 2018). Dette bidrar til å stimulere til mobbeatferd.
Sosial eksklusjonsangst
Mennesker har et sterkt behov for å oppleve tilhørighet. I et barnemiljø hvor det har oppstått et sosialt hierarki, hvor de som er nederst på den sosiale rangstigen risikerer å bli utsatt for mobbeatferd og ekskludering, kan utryggheten og frykten for å bli den som havner i den ugunstige posisjonen, stimulere til å bli med på mobbeatferd.
Våre egne erfaringer etter samtaler med elever viser at når hvem som er nederst på rangstigen og utsettes for mobbeatferd byttes på over tid, forsterkes den sosiale eksklusjonsangsten, og fører til at man deltar i mobbeatferd i frykt for å være den som havner utenfor. Ingen føler seg trygg på sin sosiale posisjon, og særlig ikke de som vet at de befinner seg i nedre del av den sosiale rangstigen.
Våre erfaringer gjennom systematiske elevsamtaler er at elever som har en sosial sårbarhet grunnet tidligere erfaringer med å bli ekskludert eller utsatt for mobbeatferd, har en særlig frykt for at det skal skje igjen, og deltar i mobbeatferd for å sikre seg selv. De forteller gjerne at de vet og føler veldig på at det er galt, men at alternativet et at de selv havner utenfor. Dette kan forklare hvorfor de synlige konfrontasjonene ofte oppstår mellom barn nederst på den sosiale rangstigen, som en slags kamp om å ikke være den som havner «under den røde linja».
Medelever som publikum/ tilskuerrollen
Medelever som aktivt oppmuntrer til eller bifaller mobbeatferden, eller forholder seg passivt til den, bidrar til å stimulere til mobbeatferd. Å ha tilskuere forsterker opplevelsen av å bli krenket for den som er utsatt, og forsterker den proaktive mekanismen som fører til mobbeatferd hos de som utøver mobbeatferd.
Lærerens handlemåter/ den voksnes handlemåter
Lærerens handlemåter kan hemme eller fremme negativ atferd. I verste fall bidrar læreren til mobbeatferd gjennom sine handlinger eller mangel på handlinger. Mer om dette står under steg 6 i trappa, som omhandler de ansattes rolle i mobbeatferd.
Hva foreldrene godtar og forstår
Hvordan foreldregruppa oppfatter elevenes atferd, mobbeatferd og legitimering er en viktig stimulerende faktor til mobbeatferd. Våre undersøkelser ved egen skole viser at foreldre aktivt kan bidra til mobbeatferd ved å støtte sine barns legitimering av egen atferd. I de mer alvorlige tilfellene bidro også foreldregruppa aktivt til mobbeatferd gjennom å ekskludere den utsattes foreldre, drive med baksnakking, bidra til ekskludering av barnet ved å ikke invitere det inn i det sosiale og støtte opp om barnas mobbeatferd, uten å være bevisst på at det var det de gjorde. Mer om dette på steg 5 i trappa som omhandler foreldregrupper som adopterer elevenes legitimering av mobbeatferd.
Risikofaktorer
Synlig uro i barnegruppa
På steg 4 har vi en barnegruppe preget av mye usikkerhet, konflikter, sosiale hierarkier, mobbeatferd og kollektiv legitimering. Uroen i barnegruppa er ofte synlig, selv om mobbeatferden ikke nødvendigvis er det. Samtidig kan vi finne en eller flere kjernegrupper som opplever sterkt samhold og vennskap, og som nyter sterke sosiale posisjoner. Disse beskriver gjerne det sosiale miljøet som trygt og godt for sin egen del.
Verktøy og tiltak
Vi jobber med implementeringen steg for steg. Steget hvor vi jobber med verktøy og tiltak kommer senere i prosessen.