Kjennetegn
På steg 4 har det oppstått mobbeatferd. Det er etablert en kollektiv forståelse av hva som er lov til å gjøre, og rettet mot hvem. Ofte kan man finne tydelige strukturer av et sosialt hierarki, og det er ofte de som befinner seg nederst på rangstigen som blir utsatt for mobbeatferd.
Når barn og unge overtar regien over hvilke normer og verdier som skal gjelde, skapes det utrygghet og uklarhet om hva som er rett og galt. Det oppstår sosiale hierarkier og usikkerhet når det gjelder de sosiale rollene og hvilken atferd som er tillat. Dette kan føre til negative handlinger, utestenging og krenkelser, som utvikler seg til mobbeatferd. Hvem som befinner seg nederst, og utenfor, den sosiale rangstigen kan variere og byttes på over tid.
Legitimeringsprosessen er kraftfull
De fleste som utøver mobbeatferd, vet at det er galt. Derfor er legitimeringsprosessen en viktig mekanisme for at mobbeatferd skal skje (Støen, Fandrem og Roland 2018). Legitimering er en strategi hvor man legger skylden for mobbeatferd på den som er utsatt. Man forklarer sine egne negative handlinger med å vise til egenskaper, holdninger eller handlinger hos den som utsettes for mobbeadferdsom eksempler for å rettferdiggjøre egen mobbatferd. Vår erfaring er at legitimeringsprosessen ofte er kraftfull og overbevisende, og at det er lett å gå i fellen hvor man «forstår» legitimeringen og tar del i den.
Legitimering kan se ut som:
- Kollektiv enighet om at den utsatte er rar eller annerledes, og derfor fortjener å bli behandlet dårligere enn andre.
- Kollektiv enighet om at den andre ikke blir behandlet annerledes, men er for nærtakende og mangler sosial kompetanse på samme nivå som oss andre.
- Kollektiv enighet om at den som er utsatt har skylden for uro i læringsmiljøet.
Proaktive mekanismer stimuleres av at en oppfatter usikkerhet og frykt hos den som blir utsatt for mobbeatferd, og forsterkes av flere ulike kontekstfaktorer:
En sårbar andre
Hvem som er «en sårbar andre» kan variere fra gruppe til gruppe. Vi vet at enkelte særegenheter eller sårbarheter hos barn og unge bidrar til at de har/får en lavere status i barne- og ungdomsgruppen, og at disse har større risiko for å bli utsatt for mobbeatferd, krenkelser og ekskludering (Støen, Fandrem og Roland 2018). Samtidig viser systematiske samtaler med elever som er utsatt for mobbeatferd, og elever som har utøvet mobbeatferd, at denne sårbarheten ikke trenger å være noe annet enn å bli tilfeldig utpekt og definert som en med lavere status på den sosiale rangstigen.
Kollektiv antagonisme – flere mot en
Fellesskapet som oppstår i den kollektive legitimeringsprosessen er sterk, og skaper en sterk følelse av et «oss» og «dem» (Eriksen og Lyng 2018). Dette bidrar til å stimulere til mobbeatferd.
Sosial eksklusjonsangst
Mennesker har et sterkt behov for å oppleve tilhørighet. I et barne- eller ungdomsmiljø hvor det har oppstått et sosialt hierarki, risikerer de som er nederst på den sosiale rangstigen jevnlig å bli utsatt for mobbeatferd og ekskludering. Dette kan føre til utrygghet og frykt for å bli den neste som havner i den ugunstige posisjonen, og stimulere til å bli med i den gruppa som utøver mobbeatferd.
Elever forteller at når det byttes på hvem som er nederst på rangstigen og hvem som utsettes for mobbeatferd så forsterkes den sosiale eksklusjonsangsten, og da er det tross alt tryggere å delta i mobbeatferd i frykt for å være den som havner utenfor neste gang. Ingen føler seg trygg på sin sosiale posisjon i gruppa, og det er spesielt utrygt for de som vet at de befinner seg i nedre del av den sosiale rangstigen.
Oppsummering av systematiske elevsamtaler er at elever som har en sosial sårbarhet grunnet tidligere erfaringer med å bli ekskludert eller utsatt for mobbeatferd, har en særlig frykt for at det skal skje igjen, og deltar i mobbeatferd for å sikre seg selv. De forteller at de vet og føler på at denne adferden er gal, men det er bedre enn alternativet som er at de selv havner utenfor. Dette kan forklare hvorfor de synlige konfrontasjonene som oppstår mellom barn nederst på den sosiale rangstigen blir en slags kamp om å ikke være den som havner «under den røde linja».
Medelever som publikum/ tilskuerrollen
Medelever som aktivt oppmuntrer til, bifaller mobbeatferden, eller forholder seg passivt , bidrar til å stimulere til mer mobbeatferd. Å ha tilskuere forsterker opplevelsen av å bli krenket for den som er utsatt, og forsterker samtidig den proaktive mekanismen som fører til mobbeatferd hos utøverne.
Lærerens handlemåter/ den voksnes handlemåter
Lærerens handlemåter kan hemme eller fremme negativ atferd. I verste fall bidrar læreren til mobbeatferd gjennom sine handlinger eller mangel på handlinger. Mer om dette står under steg 6 i trappa, som omhandler de ansattes rolle i mobbeatferd.
Hva foreldrene godtar og forstår
Hvordan foreldregruppa oppfatter elevenes atferd, mobbeatferd og legitimering er en viktig stimulerende faktor til mobbeatferd. Våre undersøkelser i ulike skoler viser at foreldre aktivt bidrar til mobbeatferd ved å støtte egne barns legitimering av egen atferd. I de mer alvorlige tilfellene bidrar også foreldregruppa aktivt til mobbeatferd gjennom å ekskludere den utsattes foreldre, drive med baksnakking, bidra til ekskludering av barnet/ ungdommen ved å ikke invitere det inn i det sosiale. Foreldre kan dermed være med på å støtte opp om barn og unges mobbeatferd uten å være bevisste på dette. Mer om dette på steg 5 i trappa som omhandler foreldregrupper som adopterer elevenes legitimering av mobbeatferd.
Risikofaktorer
Synlig uro i barnegruppa
På steg 4 har vi en gruppe preget av usikkerhet, konflikter, sosiale hierarkier, mobbeatferd og kollektiv legitimering. Uroen i gruppa er ofte synlig, selv om mobbeatferden ikke synes. I slike grupper finnes samtidig en eller flere kjernegrupper som opplever sterkt samhold og vennskap, og som nyter sterke sosiale posisjoner. Denne gruppa av få mennesker beskriver gjerne det sosiale miljøet som trygt og godt for sin egen del.
Se også risikofaktorer steg 2 og 3
Verktøy og tiltak
- FFSS
- Aktivitetsplan
- Analyserom