Kjennetegn
Gjennom hele barnehage- og skoleløpet møtes grupper av barn og unge i vekst og utvikling. En naturlig del oppveksten er periodevis å utforske og utfordre etablerte grenser, normer og regler.
At unge utforsker, stiller spørsmål ved og er kritisk til etablerte virkelighetsoppfatninger og kulturelle grenser, er et sunnhetstegn. Det er nødvendig i sosialiserings- og danningsprosesser, som fører til at den oppvoksende generasjonen blir i stand til å ta ansvar for samfunnet og videreutvikle det.
Alternativet ville vært at de unge ukritisk tok for gitt at alt de blir fortalt og formant av sine oppdragere er det eneste riktige, uten å stille spørsmål eller gjøre opprør.
Når barn og unge utfordrer etablerte grenser og normer er det flere ting som skjer:
- Barn og unge krever å få være med på etableringen av hvor og hvordan regler, grenser og normer skal gjelde.
- Det åpnes opp for refleksjon rundt gjeldende regler og normer.
- Det åpnes opp for refleksjoner rundt toleranse, tanker om likestilling og likeverd, solidaritet og inkludering i et mangfoldig fellesskap når normene virker marginaliserende.
- Barn og unge deltar i samfunnsutviklingen, ved i fellesskap definerer hvor grensene går.
I perioder hvor barn og unge utfordrer normer og grenser, preges ofte gruppa av uro og konflikter. Man opplever at grenser og regler tøyes, det oppstår oftere konflikter og det er mye som rører seg i læringsmiljøet.
Å være på steg 2 i trappa er både forventet og normalt
Når barn og unge utfordrer grenser og stiller spørsmål, orienterer de seg i verden. De forsøker å orientere seg i den verdenen som de skal vokse inn i. De lærer om hvor grenser går, om relasjoner, om sin plass og andres plass i verden, og om hvordan verden som omgir dem virker og er.
Voksnes jobb er å veilede, vise vei, sette grenser og bidra i denne orienteringsprosessen. Voksne er til stede og sier:
- «I slike situasjoner bruker vi å gjøre sånn og sånn …». (Slike situasjoner kan være vanskelige. Da kan det være lurt å gjøre sånn og sånn. Hva tenker du kan være lurt?
- «Når dette skjer, bruker vi å tenke sånn …». Hva tenker du når dette skjer? Hvordan kan vi løse det?
- «Stopp, slik gjør vi ikke!».
- «Dette skjedde ja. Hvordan reagerte han da? Hva tenker du er lurt neste gang?».
Voksne er til stede med veiledning, støtte og grenser. Veiledningen er et samarbeid mellom barnehage, skole, foreldre, foresatte og andre viktige voksenpersoner i oppvekstmiljøet.
Når barn og unge mangler trygge og romslige rammer med tydelige og veiledende voksne, risikerer vi at det som først var testing av grenser, blir til flytting av grenser. Det utvikler seg til en normalisering av normbrytende atferd.
Når voksne veileder, støtter og setter grenser for barn og unge som tester grenser, markerer de hva som er akseptert og ikke. Voksne markerer grenser for normene som gjelder. Normer er uskrevne regler. Regler fungerer ikke dersom man ikke markerer hvor grensen går. Slik er det også med normer, det er derfor viktig at voksne er tilstedeværende, veiledende, grensesettende og ledende.
Den autoritative voksne, som utøver god og omsorgsfull kontroll og veiledning er den viktigste faktoren for å forhindre at de normflyttende tendensene utvikles til å bli en normalisering av normbrytende atferd, som fører oss til steg 3 i trappa.
Risikofaktorer
Det kan være flere årsaker til at læringsmiljøet tar steget opp fra steg 2 til steg 3.
- Voksne oppfyller ikke veilederrollen fordi de ikke forstår at de skulle tatt den.
- Voksne synes ikke det er så viktig å sette grenser. «Barn og ungdom må få være barn og ungdom».
- Voksne har ulike toleransegrenser og markerer grensene ulikt.
- Voksne jobber ikke med felles forståelse og felles praksis.
- Voksne er ikke til stede, på skolebussen, i sosiale medier eller på ettermiddagstid.
- Voksne har en ettergivende eller autoritær lederstil.
- Voksne opplever å ikke strekke til.
- Voksne leder ikke gruppa.
- Det mangler trygge og gode relasjoner mellom de voksne og barn/ unge.
- Voksne har et negativt syn på barn og unge i vekst og utvikling.
- Høyt sykefravær og mye bruk av vikarer skaper ustabilitet og uforutsigbarhet.
- Hyppige bytter av faste ansatte i barnehagen eller kontaktlærere på skolen skaper ustabilitet og uforutsigbarhet.
- Opplevelsen av lite ressurser.
- De voksne er uenig og samarbeider dårlig.
- Fellesskapet er ikke trygt og godt, og oppfyller ikke de grunnleggende behovene til barn og unge.
Det kan finnes mange grunner og risikofaktorer. Resultatet er at vi tar steget opp i trappa.
Verktøy og tiltak
- Tydelig ledelse og ansvarsfordeling
- Sikre stabilitet knyttet til rammer, struktur og ansatte i læringsmiljøet
- Sikre barns, unges og foreldres medvirkning
- Nulltoleranse i praksis
- FFSS
- Elmos treningshjul
- Analyserom
- omnitrappa