Voksenrollen – voksnes betydning i livene til barn og unge

I Omnimodellen vektlegges voksnes hovedansvar for at barn og unge skal oppleve et trygt og godt oppvekstmiljø og læringsmiljø i både barnehager og skoler. Her kan du lese mer om voksenroller og ansvaret som følger med ulike typer voksenroller. 

Voksenroller og ansvar som følger med

Barn og unge møter voksne i ulike roller fra fødselen av og videre gjennom livet. De møter foreldrene sine i foreldrerollen. De møter andre familiemedlemmer i rollen som tante, onkel eller besteforeldre. De møter voksne som ansatte i barnehagen og etter hvert i skolen som er i en profesjonell omsorgsrolle. De møter frivillige voksenledere på kulturskolen, fritidsklubben eller i trenerrollen. I de ulike rollene har voksne betydning for ulike deler av oppvekstarenaen. Det som skjer på de ulike arenaene, påvirker hverandre gjensidig. Dette er utgangspunktet for den helhetlige og systemiske tankegangen som ligger til grunn for Omnimodellen.

Voksne som tydelig viser at de vil barn og unge vel, styrker tilliten barn og unge får til andre voksne i ulike voksenroller. Dette er voksne som er til stede, viser at de liker barnet, følger opp, holder det de lover og viser at de alltid er til å stole på. På samme måte vil voksne som bryter tilliten til barn, som krenker, og som viser gjennom handling og holdning at de ikke liker barnet, bidra til å ødelegge tilliten til alle andre voksne også. Dette kan være voksne som ikke gir barnet den omsorgen det trenger. Vi kan si at måter voksne håndterer ulike roller på en arena, påvirker barns opplevelse av voksne på andre arenaer.

Alle voksne har sammen et oppdrageransvar og ansvaret for å skape trygge og gode oppvekstmiljø. Gjennom Omnimodellen rettes oppmerksomheten mot de ulike voksenrollene og hvordan voksne kan bruke sin påvirkning til det beste for alle barn. 

Barns trivsel – voksnes ansvar

På samme måte som barn og unge er forskjellige, er også voksne det. Selv om vi kan snakke om roller som mamma, pappa, tante, onkel, ansatte i barnehagen eller skolen, oppdager barna tidlig at voksne er ulike og oppfører seg ulikt. Barna ser at voksne, både familie og ansatte opptrer ulikt avhengig av hvem de er sammen med og hvor de er. Barna merker også at de får ulik respons hos ulike voksne, og at regler varierer etter hvor man er. De erfarer og lærer dermed at de kan (og må) opptre ulikt overfor ulike voksne og på ulike arenaer. De lærer seg å navigere i det sosiale. Disse mekanismene kalles for å posisjonere seg (Davis & Harré, 1990, s. 44). Gjennom den responsen man får fra andre, justerer man seg og «forhandler» om plass i den gruppa man er en del av, for eksempel vennegjengen Dette skjer hver gang en ny gruppe skal dannes, eller når man skal bli kjent med en ny person. 

De voksne rundt barn og unge må samarbeide for at barnehagen, skolen og fritidsmiljøene skal være bra steder for barn og unge å være.  Barn og unge kommer fra ulike hjem, hjem som kan være ulike på mange måter. Uavhengig av hvilken familie barnet kommer fra, står det både i barnehageloven og i opplæringsloven at det skal være et samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Sammenhengen mellom hjem og barnehage/skole blir dermed anerkjent både i lov- og planverk som viktig. Samarbeidet skal ta utgangspunkt i barnets beste, jf. grunnloven §104, samtidig som barnehage/skole skal jobbe for å utjevne sosiale forskjeller.  

Den autoritative voksenrollen – balansen mellom å være tydelig og bestemt, og omsorgsfull og raus

Pål Roland (2021) skriver at et kjennetegn på autoritative voksne er at de bygger gode, varme relasjoner som de hele tiden pleier og holder ved like. Samtidig stiller de krav. Den autoritative voksne er dermed en voksen som møter barn og unge med varme og forståelse i kombinasjon med tydelige krav og forventninger. Kravene som stilles kan dreie seg om oppførsel, det kan være forventninger til oppgaver som skal utføres eller et oppdrag om noe bestemt som skal læres. Teorien handler om de to dimensjonene varme og relasjonsbygging på den ene siden, og grensesetting og krav på den andre (Ibid.) Disse fungerer best når de får virke sammen. Dette betyr at grenser skal settes med respekt og de skal begrunnes. Krav skal stilles ut fra hvor modent barnet er, og barnet skal ha medvirkning. Det er noen av de viktige prinsippene for teorien ifølge Roland.

Den profesjonelle voksenrollen

Ansatte både i barnehager og skoler har en profesjonell voksenrolle. De har som jobb å ivareta barns og unges behov for omsorg, lek og læring hver eneste dag. Her kalles dette for den profesjonelle voksne. 

Den profesjonelle voksne i barnehager og skoler, har nødvendig kompetanse for å jobbe der, både personlige egenskaper, barnehage- eller skolefaglig kunnskap og praktiske ferdigheter. Den profesjonelle voksne kjenner til rutiner og prosedyrer i sin organisasjon og følger dem, men jobber også systematisk med å evaluere disse. Den ansatte har satt seg inn i rammeverket for barnehager/skoler, er kjent med sitt ansvar og oppfyller det. Den profesjonelle voksne bruker tiltak og strategier som kan begrunnes faglig gjennom (pedagogisk) teori og forskning. Videre jobber hun/han systematisk for å følge opp barns og unges utvikling både som individer og som del av gruppa, men også med å utvikle barnehagen/skolen som organisasjon. Den profesjonelle voksne oppfyller også følge med-plikten (jf. Delpliktene i kap. 8 barnehageloven og §12-4 i opplæringsloven), og kan sette inn nødvendige tiltak for å forebygge, gripe inn, stanse eller håndtere krenkelser eller uønsket atferd. 

Foreldrerollen

Foreldre har en avgjørende rolle i å skape trygge og gode læringsmiljøer for barna sine, både hjemme og i samarbeid med skolen. Trygge barn lærer og utvikler seg best når de opplever støtte, struktur og kjærlighet fra sine nærmeste. Foreldre er barnas første rollemodeller og har stor påvirkning på deres holdninger, verdier og evne til å mestre utfordringer.

En autoritativ foreldrestil, som kombinerer tydelige grenser med varme og empati, er spesielt viktig. Barn trenger forutsigbarhet og regler for å føle seg trygge, samtidig som de trenger anerkjennelse og forståelse for sine følelser og behov. Denne balansen skaper et solid fundament som gir barnet selvtillit og trygghet i møte med verden.

Foreldre spiller også en viktig rolle i å bygge gode relasjoner mellom hjem og skole. Ved å samarbeide tett med lærere og vise interesse for barnets skolehverdag, signaliserer foreldrene at utdanning og trivsel er verdsatt. Når foreldre støtter skolens arbeid og samtidig ivaretar barnets perspektiv, bidrar dette til et helhetlig og trygt læringsmiljø.

Relasjonsbygging er en nøkkel. Når foreldre investerer tid i å snakke med og lytte til barna sine, blir det lettere å oppdage og håndtere utfordringer, som mobbing eller mistrivsel, tidlig. Samtidig kan foreldre fremme fellesskap ved å oppmuntre til vennskap, respekt og inkludering blant barna.

Ved å være engasjerte, omsorgsfulle og tydelige voksne legger foreldrene grunnlaget for barns trivsel, trygghet og læring. Gjennom samarbeid, gode grenser og en varm relasjon kan foreldre være en sterk ressurs for å skape et miljø der barn føler seg trygge og motiverte, både hjemme og på skolen.

Snakker vi sammen om oppdragelse? Når mitt barn gjør noe som er ugreit mot en annen hva gjør jeg som voksen da?

Foreldremøter i barnehager og skoler må i hovedsak handle om ulike problemstillinger rundt oppdragerrollen som f.eks.:

• Hva er lurt å gjøre når mitt barn har vært slem med et annet barn?
• Hva gjør jeg når mitt barn ikke vil invitere et annet barn i bursdagen sin?
• Hva er det lurt å gjøre når mitt barn får sin første mobiltelefon?
• Hva betyr det å samarbeide med barnehagen/skolen?
• Hvorfor skal jeg prioritere å delta på foreldremøter, dugnader?

(Mobbeombudet i Nordland, 2024)

Krav til voksenrollen for personalet i barnehager 

I rammeplan for barnehagen er det formulert krav til hva personalet skal gjøre for å ivareta barns behov for omsorg og lek, og hva de skal gjøre for å fremme danning, læring, vennskap og felleskap, kommunikasjon og språk, og hvordan personalet skal jobbe i samiske barnehager og med samiske barn.

Personalet skal: 

• organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek
• bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer
• fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek
• observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser
• veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre
• være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek
• ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken. 

(Utdanningsdirektoratet, 2017)

Personalet kan dermed ikke velge bort leken, og må også forholde seg aktivt til leken hver dag. De skal både legge til rette for lek, ta initiativ til og aktivt bidra i leken sammen med barn, dette krever både sosial kompetanse og lekekompetanse hos den enkelte ansatte.

Krav til voksenrollen for ansatte i skolen  

I overordnet del av læreplanverket står det følgende om lærerrollen:

En lærer er en rollemodell som skal skape trygghet, og veilede elevene i deres ferd gjennom opplæringen. Læreren er avgjørende for et læringsmiljø som motiverer og bidrar til at elevene lærer og utvikler seg. Det krever at læreren viser omsorg for den enkelte elev. Det innebærer også å hjelpe elever som tar uheldige valg, ikke føler seg inkludert, eller som strever med å lære det som er ønsket og forventet. Ved å arbeide for samhold og tilhørighet blant elevene skal læreren bidra til å utvikle en kultur for læring og gi elevene faglig og emosjonell støtte. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/

Sosial kompetanse

Sosial kompetanse er nøkkelen til trivsel i fellesskapet både i barnehage og skole. Men er det slik at alle som jobber i barnehager og skoler er bevisste på hva sosial kompetanse består av? Utdanningsdirektoratet har i støttemateriellet til rammeplan for barnehager noen begrepsforklaringer som kan være nyttige for ansattes refleksjon over sosial kompetanse:

• Selvfølelse: å oppleve egenverd, akseptere seg selv, kjenne seg akseptert, oppleve indre styrke og ha en positiv holdning til seg selv
• Empati: å ha forståelse for andres perspektiver, tanker og følelser, kunne leve seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ta hensyn og kunne tolke og forstå følelsesuttrykk
• Prososial atferd: å ha positive, sosiale holdninger og å kunne utføre handlinger som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre
• Selvhevdelse: å kunne hevde seg selv og egne meninger på en god måte, våge å stå imot gruppepress, ta initiativ og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang, delta uoppfordret og invitere andre
• Selvkontroll: å kunne tilpasse seg ulike situasjoner, håndtere konflikter og utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser.

(Utdanningsdirektoratet, 2017)

Disse begrepsforklaringene er nyttige i arbeidet med barn og unge, men også i personalets selvrefleksjon: Hvordan står det til med de ansattes selvfølelse, empati, prososiale atferd, selvhevdelse og selvkontroll?

Bra for alle, spesielt bra for Hanne

At voksne deltar i lek eller andre aktiviteter er bra for alle barn og unge, men spesielt for barn og unge som strever med å være med i det sosiale fellesskapet. Voksne skal være støttespillere og bidragsytere, dette gjelder både profesjonelle voksne og foreldre. Wood, D. J., Bruner, J. S. and Ross, G. (1976)) beskriver denne type voksenrolle beskrives med metaforen «Schaffolding – støttende stillas», hvor den ansatte bidrar med mye aktiv støtte i starten, men gradvis reduserer støtten etter hvert som barna eller de unge klarer seg selv (Wood, Bruner, og Ross, 1976). Den ansattes bidrag kan også handle om å være den «trygge basen» (Bowlby, 1969; Hart & Schwartz, 2009), den trygge voksne som barn og unge vet de kan lade trygghetskontoen sin på. Noen barn og unge kan ha behov for mye støtte og tilstedeværelse av voksne, mens andre trenger mindre. Uansett vil alle barn og unge nyte godt av at voksne involverer seg og er så nært, at alle opplever trygghet når de er i barnehagen eller på skolen, men også i fritidsmiljøer. Tradisjonelt har bruken av trygg base og tilknytningsteori vært knyttet til barnehage og oppstart der, men i arbeidet med barn og unge har vi som forfattere erfart at disse teoriene er til stor nytte i alle sosiale sammenhenger. 

Når voksne utover handlinger/atferd som oppleves som krenkende på barn

Forfatterne bak Omnimodellen møter mange ansatte i barnehager og skoler gjennom personalmøter, workshops og samtaler. I mange av fortellingene som blir fortalt, handler det om voksne som på en eller annen måte ender opp med å krenke barn og unge, både gjennom det de unngår å gjøre og gjennom aktive handlinger. Det kan være ansatte og foreldre som ikke ser at barn blir utestengt eller plaget, som ikke stopper negative handlinger og krenkende språkbruk. Det kan være ansatte som himler med øynene eller trekker oppgitt på skuldrene når et barn «nok en gang» gjør ting det ikke skulle ha gjort, eller som uttrykker tilfredshet når et spesielt barn/ungdom ikke er til stede i barnehagen eller skolen den dagen. Gjennom slike handlinger eller mangel på handlinger, legger voksne til rette for at barn blir, eller kan bli plaget i hverdagen. 

På spørsmål om hva ansatte tenker voksenkrenkelser er, kommer det eksempler som:  

• Bruk av negativt kroppsspråk, for eksempel himling med øynene 
• Fysisk, ta tak i barna 
• Kjefte på barnet framfor andre/alene 
• Negativ prat over hodet på barnet om barnet/familien 

At ansatte kommer med eksempler på voksenkrenkelser kan bety at dette er noe ansatte jobber aktivt med å forhindre. Samtidig uttrykker de ansatte at det kan være vanskelig å si ifra til kollegaer om at deres handlinger ikke er bra. 

Temaet voksenkrenkelser kan problematiseres sammen med foreldre og ansatte, hvilken betydning det får, og hvordan man kan unngå at det skjer. I delen om FFSS kan dere lese om hvordan ansatte aktivt kan jobbe for å forhindre slike krenkelser.