Som frivillig i idretten kan det være greit å vite litt om hvorfor barn og unge gjør som de gjør

Barn og unge er ikke små voksne. De bruker språket sitt annerledes, de uttrykker seg annerledes og de tenker annerledes. Noen ganger gjør de også ting som vi som voksne ikke helt forstår. Som trenere må vi prøve å se og forstå det som skjer på de ulike arenaene ut fra barn og unges ståsted. 

• Hvem er barna jeg trener? 
• Hva er viktig for dem? 
• Hvorfor tar de de valgene de tar? 
• Hva er det jeg som voksen må passe på? 
• Hva er lurt at jeg som trener vet noe om?

Hvordan fungerer hjernen?

Som trenere i idretten er vi ledere og skal utøve lederskap. Vi har en viktig rolle og skal lede barn og unge i vekst og utvikling. Barn og unge er forskjellige og har ulike behov.  For å forstå dette må vi kikke litt inn i utviklingspsykologien og hvordan hjernen vår fungerer. 

De aller fleste som begynner med idrett er rundt seks år. I denne alderen er alle de store strukturene i hjernen på plass, men koblingen mellom disse delene er ikke helt på plass. Disse koblingene skal de neste årene og gjennom hele barne- og ungdomstiden utvikle seg og styrkes. Pubertet er siste innspurt.

Barn trenger å bli forstått, også de gangene følelsene styrer over både kunnskap og erfaring. Da trengs det voksne som klarer holde kontroll på sine følelser og være en god rollemodell. Som snakker med rolig stemme og kanskje kan hjelpe til å sette ord på det som skjer. En voksen som kan bekrefte de følelsene barnet har, og hjelpe til med regulering om det er nødvendig.

Denne selvreguleringen skal barnet etter hvert lære selv, og noen trenger mer hjelp til dette enn andre. Selvregulering er noe som man må lære sammen med andre, i omgivelser og med andre barn. Voksne har en særlig viktig rolle. 

Vi blir en slags type guide, eller veileder i mange situasjoner.

For noen barn kan situasjonen være at man vet hva man burde gjøre, og likevel gjør noe annet. Dette kan være med å skape avstand mellom det barnet faktisk får til, og det de vet de burde fått til. Etter hvert som barn blir eldre kommer dette mer og mer på plass. 

Barn og unge i vekst og utvikling er ulike. Det spiller mange faktorer inn på evnen til selvregulering, som blant annet handler om hvem barnet er som person, hvor lett det blir sint, hvor lett det blir trist, hvilket temperament det har, hvilken støtte det har med seg hjemmefra fra de tidligere årene, hvilke opplevelser barnet har med seg fra barnehagen og skolen. Noen barn lærer seg dette ganske tidlig og har god kontroll, mens andre trenger støtte og hjelp til regulering langt opp i ungdomsårene. Dette kan også være situasjonsbetinget. 

Eksempel, barnet kommer på trening en dag og klarer oppgavene fint og får mestringsopplevelse. Neste gang, kanskje med en annen trener, eller en annen aktivitet, er situasjonen en helt annen. Da spiller det blant annet en rolle hvilken relasjon barnet og trener har. Hvor trygg er barnet på trener, eller på de andre som er på trening. Dette tar tid og trengs og øves på. 

Vi kan sammenligne det med et barn som lærer seg å gå sine første ustødige skritt til det løper rundt. Jo mer man øver, jo sterkere blir koblingen i hjernen som styrer balanse og koordinasjon. Til slutt vil koblingen feste seg. Derfor anbefales allidrett og allsidig påvirkning i ung alder da det skapes ulike koblinger i hjernen knyttet til bevegelse og bevegelseserfaring

Følelser, opplevelser og inntrykk

På samme måte må vi trene på å håndtere følelser, opplevelser og inntrykk. Barn og unges naturlige måte å lære på og øve på, er gjennom lek. I lek får barna lov til å øve seg på regler, øve seg på å og forholde seg til hverandre, øve seg på å sette egne grenser og øve seg på å tåle andres sine grenser. 

Det er tre tema som er veldig viktige gjennom oppveksten. Temaene følelse, vennskap, og meg i verden. 

Tema følelse 

Kort forklart. Hjernen vår gir oss verden litt stegvis. I seks-syvårsalderen tar man et steg der man får sterkere følelser i kroppen, og man begynner å forstå mer. I starten, har barnet ikke helt begrep på disse følelsene. Man kjenner dem kanskje ikke helt igjen. 

Følelsen skuffet kan føles som følelsen sint. Følelsen sint kan føles som følelsen sorg. Barnet må lære begrepene, og må lære seg å kjenne disse igjen. Disse følelsene skal vi ha med oss resten av livet. 

Er det en ting vi vet om idrett, så er det jo at det får frem store følelser på alle nivåer og i alle aldre. Dette er også en viktig del av idrettsgleden, enten du er utøver eller supporter. Å regulere følelser er noe som må øves på, og til det trenger barn og ungdom hjelp av voksne. 

Tema vennskap

Vennskap når vi er små før skolealder er ofte funksjonsvennskap. Det betyr at vi leker sammen med dem som er nærmest og det som er praktisk. For eksempel venner av foreldrene våre sine barn, barna i nabolaget, i barnehagen. De som det er nært og praktisk å være sammen med. Etter hvert så skjer det noe når det kommer til vennskap. Sånn rundt 9-10 års alderen begynner vi å endre oss mot vennskap basert på følelser, interesser og opplevd fellesskap. Da begynner barnet å velge ut venner, dem som de føler det er godt å være sammen med. 

Dette innebærer også selv å oppleve å bli valgt bort av andre, og også kunne selv velge på nytt. Vi som voksne må, støtte barn og unge i denne prosessen. Støtte dem i at man skal velge folk rundt seg som gjør at det føles godt for dem selv. Barna skal på sikt bli voksen og skape og vedlikeholde gode relasjoner som gjør livet godt. 

Samtididig skal barnet lære seg å ikke såre, og at alle har en plass i felleskapet. Man trenger ikke like alle like godt, men likevel ha gode opplevelser sammen med dem. I lagspill med mange spillere er dette kjempeaktuelt. Innad i laget vil det kunne være en blanding av nære gode vennskap og mer perifere eller til og med fraværende vennskap. På tvers av dette skal et lag fungere og prestere i lag. Et felleskap på tvers av relasjoner og type vennskap. Som voksen kan vi sette krav om at i vårt fellesskap skal alle ha sin plass.

Tema meg selv

Meg selv i verden handler om å finne den beste versjonen av seg selv. I perioder kan det bety at barnet også blir veldig selvopptatt. Barn og unge kan tro og mene at omgivelsene og de andre bryr seg veldig mye om hva de selv sier og gjør. I realiteten er barnet opptatt av å finne seg selv i relasjon til verden rundt seg. Det er også en naturlig prosess som vi både skal støtte dem i og veilede dem i å utvikle dem videre. Vi må forstå at dette er barn som trenger masse veiledning. De er under utvikling, og trenger de voksnes erfaring og veiledning. Vi som voksne skal ha tilpassede forventninger, vi skal være gode på å gi gode beskjeder, og vi skal ha tydelige mål. Vi trenger å forstå litt av hvorfor barn og unge er slik de er. Da trengs det forutsigbarhet i rutiner og organisering, skapt av de voksne – en trygg arena hvor barn og ungdom får lov å være den de er.