Som frivillig i idretten kan det være greit å vite litt om hvorfor barn og unge gjør som de gjør

Barn og unge er ikke små voksne. De bruker språket sitt annerledes, de uttrykker seg annerledes og de tenker annerledes. Noen ganger gjør de også ting som vi som voksne ikke helt forstår. Som trenere må vi prøve å se og forstå det som skjer på de ulike arenaene ut fra barn og unges ståsted. 

• Hvem er barna jeg trener? 
• Mii sidjiide lea deaŧalaš? 
• Manne mánát válljejit nugo dahket? 
• Mii lea maid mun rávesolmmožin ferten váruhit? 
• Hva er lurt at jeg som trener vet noe om?

Movt doibmet vuoigŋašat?

Som trenere i idretten er vi ledere og skal utøve lederskap. Vi har en viktig rolle og skal lede barn og unge i vekst og utvikling. Barn og unge er forskjellige og har ulike behov.  For å forstå dette må vi kikke litt inn i utviklingspsykologien og hvordan hjernen vår fungerer. 

De aller fleste som begynner med idrett er rundt seks år. I denne alderen er alle de store strukturene i hjernen på plass, men koblingen mellom disse delene er ikke helt på plass. Disse koblingene skal de neste årene og gjennom hele barne- og ungdomstiden utvikle seg og styrkes. Pubertet er siste innspurt.

Barn trenger å bli forstått, også de gangene følelsene styrer over både kunnskap og erfaring. Da trengs det voksne som klarer holde kontroll på sine følelser og være en god rollemodell. Som snakker med rolig stemme og kanskje kan hjelpe til å sette ord på det som skjer. En voksen som kan bekrefte de følelsene barnet har, og hjelpe til med regulering om det er nødvendig.

Dán iešmuddema galgá mánná dađistaga ieš oahppat, ja nuppit dárbbašit dása eambbo veahki go nuppit. Iešmudden lea juoga man olmmoš ferte oahppat ovttas earáiguin, birrasiin ja eará mánáiguin. Rávesolbmuin lea earenoamáš deaŧalaš rolla. 

Vi blir en slags type guide, eller veileder i mange situasjoner.

Muhtin mánáid dáfos sáhttá dilli leat nu, ahte olmmoš diehtá maid galggašii dahkat, ja goitge dahká juoidá eará. Dát sáhttá leat mielde dahkamin gaskka gaskal dan maid mánná duođai nagada ja dan maid soai diehtiba ahte galggašeigga nagadit. Dađistaga go mánná šaddá boarráseseabbon, de mannagoahtá dát buorebut. 

Šaddi ja ahtanušši mánát ja nuorat leat iešguđetláganat. Máŋga dagaldaga váikkuhit iežasmuddengálggaide, mat earret eará siskkildit gii mánná lea olmmožin, man álkit son suhttá, man álkit son šlundu, makkár luondu sus lea, makkár doarjja sus lea ruovttus ovdalaš jagiin, makkár vásihusat mánás leat mielde mánáidgárddis ja skuvllas. Muhtin mánát ohppet dan oalle árrat ja máhttet dan bures, ja muhtimat dárbbašit doarjaga ja veahki iežaset muddemii gitta nuoraid ahkái. Dát sáhttá leat dilálašvuođain gitta. 

Eksempel, barnet kommer på trening en dag og klarer oppgavene fint og får mestringsopplevelse. Neste gang, kanskje med en annen trener, eller en annen aktivitet, er situasjonen en helt annen. Da spiller det blant annet en rolle hvilken relasjon barnet og trener har. Hvor trygg er barnet på trener, eller på de andre som er på trening. Dette tar tid og trengs og øves på. 

Vi kan sammenligne det med et barn som lærer seg å gå sine første ustødige skritt til det løper rundt. Jo mer man øver, jo sterkere blir koblingen i hjernen som styrer balanse og koordinasjon. Til slutt vil koblingen feste seg. Derfor anbefales allidrett og allsidig påvirkning i ung alder da det skapes ulike koblinger i hjernen knyttet til bevegelse og bevegelseserfaring

Dovddut, vásihusat ja ipmárdusat

På samme måte må vi trene på å håndtere følelser, opplevelser og inntrykk. Barn og unges naturlige måte å lære på og øve på, er gjennom lek. I lek får barna lov til å øve seg på regler, øve seg på å og forholde seg til hverandre, øve seg på å sette egne grenser og øve seg på å tåle andres sine grenser. 

Det er tre tema som er veldig viktige gjennom oppveksten. Temaene følelse, vennskap, og meg i verden. 

Tema følelse 

Oanehaččat čilgejuvvon. Min vuoigŋašat addet midjiide máilmmi veaháš ceahkkálaga. Guđa-čieža jahkásažžan olmmoš gorgŋe ceahkkái mas oažžu garraset dovdduid rupmašii, ja áddegoahtá eambbo. Álggos mánná ii ipmir dáid dovdduid áibbas. Olmmoš ii soaitte riekta dovdát daid.  

Beahtallan dovdu sáhttá dovdot dego suhttan dovdu. Suhttan dovdu sáhttá dovdot dego moraš dovdu. Mánná ferte oahppat doahpagiid, ja ferte oahppat dovdát dáid. Dát dovddut galget mieđuštit min geažos eallima. 

Er det en ting vi vet om idrett, så er det jo at det får frem store følelser på alle nivåer og i alle aldre. Dette er også en viktig del av idrettsgleden, enten du er utøver eller supporter. Å regulere følelser er noe som må øves på, og til det trenger barn og ungdom hjelp av voksne. 

Tema vennskap

Ustitvuohta go mii leat unnit ovdal skuvlaagi lea dávjá doaibmanustitvuohta. Dat mearkkaša ahte mii duhkoraddat singuin geat leat lagamusas ja geaiguin lea geavatlaš. Ovdamearkka dihtii iehčamet váhnemiid ustibiid mánáiguin, ránnjágotti mánáiguin, mánáidgárddi mánáiguin. Singuin geat leat lahka ja geaiguin lea geavatlaš ovttastallat. Dađistaga dáhpáhuvvá juoidá ustitvuođa dáfos. Sullii 9-10 jahkásažžan mii earáhuvvagoahtit ustitvuođa guvlui mii vuođđuduvvá dovdduide, beroštumiide ja vásihuvvon searvevuhtii. Dalle válljegoahtá mánná ustibiid, sin geaiguin dovdá ahte lea buorre ovttastallat. 

Dát mearkkaša maiddái ahte ieš vásiha ahte earát čuldet su eret, ja maiddái ieš sáhttá válljet ođđasit. Rávesolmmožin mii fertet doarjut mánáid ja nuoraid dán proseassas. Doarjut sin das ahte olmmoš galgá válljet olbmuid iežas birra geat dahket ahte dovdo buorrin sidjiide alcceset. Mánát galget áiggi vuollai rávásmuvvat ja ráhkadit ja bajásdoallat buriid gaskavuođaid mat dahket sidjiide buorre eallima. 

Samtididig skal barnet lære seg å ikke såre, og at alle har en plass i felleskapet. Man trenger ikke like alle like godt, men likevel ha gode opplevelser sammen med dem. I lagspill med mange spillere er dette kjempeaktuelt. Innad i laget vil det kunne være en blanding av nære gode vennskap og mer perifere eller til og med fraværende vennskap. På tvers av dette skal et lag fungere og prestere i lag. Et felleskap på tvers av relasjoner og type vennskap. Som voksen kan vi sette krav om at i vårt fellesskap skal alle ha sin plass.

Tema meg selv

Meg selv i verden handler om å finne den beste versjonen av seg selv. I perioder kan det bety at barnet også blir veldig selvopptatt. Barn og unge kan tro og mene at omgivelsene og de andre bryr seg veldig mye om hva de selv sier og gjør. I realiteten er barnet opptatt av å finne seg selv i relasjon til verden rundt seg. Det er også en naturlig prosess som vi både skal støtte dem i og veilede dem i å utvikle dem videre. Vi må forstå at dette er barn som trenger masse veiledning. De er under utvikling, og trenger de voksnes erfaring og veiledning. Vi som voksne skal ha tilpassede forventninger, vi skal være gode på å gi gode beskjeder, og vi skal ha tydelige mål. Vi trenger å forstå litt av hvorfor barn og unge er slik de er. Da trengs det forutsigbarhet i rutiner og organisering, skapt av de voksne – en trygg arena hvor barn og ungdom får lov å være den de er.