Hva er en god beskjed?

Som trener gir vi ofte beskjeder til våre utøvere, og ofte gis beskjeden til en hel gruppe. Hvordan skal man få barn og unge til å respondere på våre beskjeder, og hva er egentlig en god beskjed?

Å gi beskjeder er en del av vår rutine som trener, og våre utøvere må vite at en av oppgavene til en trener er å gi beskjeder. En beskjed kan være et signal eller et fast klokkeslett når noe skal skje. En trener ønsker å samle oppmerksomheten rundt f.eks. et sted som en fast oppstartplass. 

En beskjed skal være kort og konsist, og lett å forstå. Noen ganger kan man også demonstrere hva som er forventet man skal gjøre, også for å sikre at alle forstår hva som skal skje. Sørg også for at du har øyekontakt når du skal gi en beskjed, og stå gjerne litt nært de som trenger det når beskjeden gis. 

Vi kan snakke om tre kategorier av beskjeder:

1. Korrigering

Korrigering bruker vi når vi skal rette på noe, når vi vil at man skal gjøre noe annerledes, eller vi tenker at man har brutt forventningene våre på en eller annen måte.

Det fins en formel for denne beskjeden man kan ha i bakhodet:

1. Anerkjenne: Betyr ikke det samme som å godkjenne, men mer å anerkjenne at jeg ser du hadde en tanke, at du kanskje misforstod – jeg ser ditt perspektiv i situasjonen.
2. Så kommenterer jeg handlingen: F.eks. Hei – her har du det travelt, du springer langs bassengkanten! Jeg kommenterer det du gjør, beskriver det.
3. Så sier jeg hva jeg forventer: Her inne i svømmehallen så går vi.

Når man bruker korrigering på denne måten, så vil man oppleve at man kanskje i mye større grad blir hørt og får oppmerksomheten til den man korrigerer. Dette er en positiv måte å sette grenser på, uten at man f.eks legger egne følelser i det, som f.eks. – at du legger til – «Nå er jeg lei».. «dere hører aldri etter»…etc. som fort kan bli en fordømmelse.

Noen ganger kan korrigeringen også bli for hard/overdrevet. For eksempel: «Dere vet at det ikke er lov til å bråke i garderoben» 

Hvis jeg skulle brukt formelen her, så kunne jeg kanskje sagt: «Hei, her hører jeg at det er mye god stemning, og at dere har det gøy i lag. Men dere bråker veldig mye og det forstyrrer de andre i den andre garderoben. Her inne tar vi hensyn til hverandre og beveger oss stille og snakker med stille stemmer.» Her er korrigeringen tydelig og bestemt. Men likevel skal de skjønne at vi vil dem vel, og retter oppmerksomheten mot det vi ønsker.

2. Påminnelse

Barn og unge vet ikke alltid hva som er forventet av dem til enhver tid. De trenger at vi minner dem på hvilke regler vi har eller hva vi har blitt enige om. Dette kan gjelde uansett alder og hvilke regler som gjelder. Dette kan endre seg fra arena til arena, og også fra trener til trener. Når vi gir en påminnelse, så sier vi at dette skal skje, og en påminnelse om hva vi forventer.

Som for eksempel, «Nå er det drikkepause. Når det er drikkepause, så passer vi på å se hverandre, og så passer vi på at ingen blir utenfor.»

3. Bekreftelse

Det er denne typen beskjeder vi vi vil ha mest av. Ofte er det denne som gir den beste responsen.

Denne beskjedtypen henger ganske tett sammen med både oppmerksomhetsprinsippet, og rollemodellprinsippet. Når barn og unge gjør sånn som vi forventer, sånn som vi har sagt at de skal,  kan vi komme inn og anerkjenne og kommentere det de gjør, og forsterke det.

Vi kan også bruke bekreftelse for å bekrefte og fremme ferdigheter som de har, egenskaper som de har, valg de gjør og handlinger de gjør som vi ønsker å se mer av.

For eksempel så kommer ungdommen i god tid til trening. Da kan du som trener bekrefte dette med å si; «Du er ute i god tid, det liker jeg.»

Tommelfingerregel er å alltid bekrefte og forsterke det som vi ønsker å se mer av, og det som vi vil at de skal gjøre.

Rett oppmerksomheten mot det gode barn/ ungdom gjør- det er det som er oppmerksomhetsprinsippet. I noen tilfeller tyr barn/ ungdom til negativ oppmerksomhet for å få oppmerksomhet. Dette kan også forstås som ett ønske om å bli bekreftet. Da er det lett som voksen å bare korrigere. Om vi er i forkant, har planlagt og tenkt på forhånd kan det være lettere å bekrefte det vi ønsker å se. Det er dette vi ønsker som skal brukes mest, slik at på sikt skal behovet for korrigering bli mindre. Anerkjenning og at vi ser barna/ ungdommen gjennom å bekrefte deres gode adferd/ tanker gjør også at det bygges gode relasjoner. De får en plass i fellesskapet, og dette kan også gjøre at hele gruppen bekrefter hverandre og det skjer noe med dynamikken i gruppa. Vi kan også som trenere hjelpe barna / utøverne gjennom påminning hvilken adferd vi ønsker. Som trener trenger vi å øve på dette, og så lenge vi har bevissthet rundt dette er sjansen større for at vi får dette til på en bedre måte.