Lær å kjenne igjen miljøet i din gruppe

I dette temaet lærer vi mer om hva som skjer når det oppstår mobbing og legitimering i en gruppe. Til hvert trinn får dere en liten forklaring slik at det skal være enklere å kjenne igjen miljøet i din gruppe.

Trinn 1: Et trygt og godt idrettsmiljø

Trinn 1 kjennetegnes med trygge og gode relasjoner mellom alle som tilhører gruppa. Gode strukturer og rutiner som alle følger opp, positive aktiviteter som alle deltar i, og voksne som leder gruppa med tydelighet, omsorg og varme. Alle har en positiv og trygg plass i fellesskapet.

• Idrettsmiljøet preges av samhandling, gode relasjoner og positiv aktivitet som skaper tilhørighet.
• Relasjonene mellom alle deltakere i miljøet preges av raushet, tillit og kontinuitet.
• Deltagerne i gruppa tolerere hverandre godt og anerkjenner hverandres ulikhet, selv på tvers av etablerte vennskapsgrupper.
• Gruppa av barn og unge lar seg lede gjennom strukturer og rutiner, og de oppfyller de forventningene om hvordan vi er mot hverandre.
• Vi har et trygt og godt fellesskap som oppfyller behovene for tilhørighet, trygghet, forutsigbarhet, variasjon og mangfold og opplevelsen av mening.

Trenere, ledere og foreldre har felles forståelse og felles praksis. De har felles verdisyn og et positivt syn på barn og ungdom i vekst og utvikling. De voksne jobber kontinuerlig med å fremme det trygge og gode idrettsfellesskapet for alle, med å forebygge mobbing og krenkelser, med å vise tydelig holdning til nulltoleranse.

Trinn 2: Normflyttende tendens

Trinn 2 viser til den utforskende tendensen barn og unge har til å teste grenser, prøve og feile og utfordre oss voksne. Denne tendensen viser barn og unge i vekst og utvikling – den er deres måte å orientere seg på i en kompleks verden. På trinn 2 trenger barn og unge tydelige voksne som er til stede i veiledning og grensesetting.

Når barn/unge utfordrer etablerte grenser og normer er det flere ting som skjer:

• Barn og unge krever å få være med på etableringen av hvor og hvordan grensene og normene skal gjelde. (De skal jo ta over denne funksjonen som voksne).
• Man stedfester hvor grensene går.
• Man åpner opp for refleksjon rundt de gjeldende reglene og normene.
• Man åpner opp for refleksjoner rundt elementer som toleranse, likestilling og likeverd, solidaritet og tilhørighet i et mangfoldig fellesskap.
• Dette gir rom for å utvikle en positiv kultur i klubben.

I perioder hvor barn/unge utfordrer normer og grenser i større grad preges ofte gruppa av mer uro og konflikter. Man opplever at grenser og regler tøyes, det oppstår oftere konflikter.

Ditt oppdrag som trener eller leder er å veilede, vise vei, sette grenser og bidra i denne orienteringsprosessen. Vi er til stede og sier:

• «I slike situasjoner bruker vi å gjøre sånn og sånn…».
• «Når dette skjer, bruker vi å tenke sånn…».
• «Stopp, slik gjør vi ikke!».
• «Dette skjedde ja. Hvordan reagerte han da? Hva tenker du er lurt neste gang?».

Vi er til stede med veiledning, støtte og grenser. Denne veiledningen er et samarbeid mellom trenere, ledere, foreldre og andre viktige voksenroller i idrettsmiljøet.

Når vi veileder, støtter og setter grenser for barn og unge som tøyer og tester grenser, markerer vi hva som er innenfor og hva som er utenfor. Vi tegner opp grensene for normene som gjelder. Normer er uskrevne regler. En grunnleggende regel om regler, er at de ikke kan finnes dersom man ikke markerer hvor grensen går. Dersom grensen ikke finnes eller markeres, kan ikke regelen finnes. 

Trinn 3: Normalisering av normbrytende adferd

På steg 3 har normbrytende atferd fått etablere seg som en normal blant flere i gruppa. Det kan gjenkjennes ved barn og unge som ikke helt følger strukturer og rutiner som forventet, og som sier eller gjør ting som ikke er lov. Barn og unge kan uttrykke at de voksne ikke forstår deres verden.

• Barn og unge som ikke følger de faste strukturene og rutinene.
• Språkbruk seg imellom eller til voksne.
• En gruppe/lag som tar seg til rette og gjør som de selv ønsker.
• Barn eller ungdom som overser korrigeringer eller forsøk på ledelse.
• Barn eller ungdom som ødelegger, roter eller gjør hærverk.
• Kødding.
• Atferd som bryter med normen vi forventer.

Når normalisering av normbrytende atferd oppstår, har det etablert seg en ny normal for hva man kan tillate seg å gjøre og ikke. Gruppa av barn og unge har selv tatt over styringen, og skapt sin egen standard.

«Dere skjønner ikke, det er slik vi er mot hverandre, det er okei»

Normalisering av normbrytende atferd har en tendens til å ramme ulikt. Når barn og unge «kødder» med hverandre med å kalle hverandre med nedsettende karakteristikker, eller med å klappe på hverandre eller gjemme hverandres ting, har det en tendens til å gå hardere ut over noen, enn andre. For noen som blir utsatt, er det ikke lek og kødding. Det er alvor, og ment som alvor.

Trinn 4: Mobbeadferd og kollektiv legitimering

På trinn 4 er en eller flere utsatt for mobbeatferd. Mobbeatferd er rettet mot enkeltpersoner, og er atferd som bryter med hva som er lov å gjøre mot hverandre. Man lager forklaringer for hvorfor man tillater seg det, selv om man vet at det egentlig ikke er lov. Man legitimerer / rettferdiggjør atferden.

De fleste som utøver mobbeatferd, vet at det er galt. Derfor er legitimeringsprosessen viktig for at mobbeatferd skal skje. Legitimering / rettferdiggjøring er en strategi hvor man legger skylden for mobbeatferd på den som er utsatt. Man forklarer sine handlinger med egenskaper, holdninger eller handlinger hos den som er utsatt for mobbing, som skal rettferdiggjøre mobbatferden. Vår erfaring er at legitimeringsprosessen ofte er kraftfull og overbevisende, og at det er lett å gå i fellen hvor man «forstår» legitimeringen og tar del i den.

De som bare ser på

Andre i gruppa som aktivt oppmuntrer til eller støtter mobbeatferden, eller forholder seg passivt til den, bidrar til å stimulere mobbeatferden. Å ha tilskuere forsterker opplevelsen av å bli krenket for den som er utsatt, og kan forsterke mobbeatferden hos de som utøver denne.

Trinn 5: Foreldre støtter mobbeadferden

Foreldre hører og opplever fortellinger om andre barn / unge som ikke fungerer som de andre. Eller de mangler sosiale ferdigheter eller kompetanse. Foreldre kan forstå barn/unges frustrasjon over utfordringer i møte med disse andre.

Foreldre er ofte sine egne barn nærmest, og slik skal det være. Foreldre er dessverre ofte ikke til stede på treninga, kampen eller turneringa og ser ikke selv hva som skjer og hvordan barna er mot hverandre når de er sammen. Når barna deres kommer hjem og forteller om hva som har hendt, har de ofte ikke andre referansepunkter enn barnets egen historie. Foreldrene oppfatter, gjennom barn og unges fortellinger, at det er et barn i gruppa/laget som utfordrer, og på ulike måter er til bry for andre. Foreldregruppa forstår barnas frustrasjon, og deler den. De hører gjentatte fortellinger om et barn som har blitt så sint at det har slått, sparket og ødelagt på treninga. Barnet forstår ikke de sosiale spillereglene eller fremstår som rar og annerledes.

Når barn som har mobbeatferd også får støtte fra foreldrene sine, og foreldrene adopterer barnas legitimering av mobbeatferd, har vi kommet langt i den negative utviklingen. Barnet som utsettes for mobbeatferd kan også få foreldregruppa mot seg, og spilles helt ut. Mobbeatferden har fått en mer alvorlig karakter, og har nådd et nytt nivå, hvor foreldregruppa også er involvert i mobbeatferd gjennom passiv legitimering.

Trinn 6: Trenere og ledere støtter legitimering og mobbeadferd

Trenere og ledere ser og opplever barn / unge som ikke fungerer som de andre, som mangler sosiale ferdigheter, kompetanse eller har andre utfordrende trekk. Man forstår andre barna og unges frustrasjon over utfordringer i møte med denne. Man ser og opplever resultatet av mobbeatferd, men ikke de usynlige sosiale mekanismene som setter den som mobbes ut av spill. 

På samme måte som foreldrene kan la seg forlede av overbevisende legitimering, kan også trenere og ledere i idretten gjøre det. De sosiale strukturene som ligger til grunn for mobbeatferd, utdeling av roller og sosiale hierarkier er ikke synlig for øyet. 

Det som er synlig, er den utsattes reaksjoner. En tilleggsbelastning kan ofte være at man må reagere og stanse den utsattes reaksjoner i de tilfeller hvor de er fysiske i form av slag og spark, verbale i form av skjellsord, eller på annen måte av en slik karakter at de må stanses. Den utsatte kan ha reagert med atferd vi «forstår» at de andre reagerer på, samtidig som vi opplever det vanskelig å forstå den utsattes reaksjoner. Vi ser reaksjonen isolert fra helheten, og reagerer med korrigering, og forstår ikke foranledningen til reaksjonen.

Trinn 7: Ny normflyttende tendens

Den som mobbes er nå satt ut av spill sosialt, og er nå helt avhengig av voksne som ser og forstår hvordan mobbeatferd og legitimering virker selvforsterkende og selvoppfyllende. Om prosessen får fortsette, kan grensene som ble flyttet på trinn 2, flyttes på nytt, og vi går inn i en ny runde i trappa der alle trinn er blitt enda mer alvorlig.

Når den negative utviklingen har fått gå så langt som til trinn 6, har vi et alvorlig problem i gruppa / laget / klubben. Når den negative atferden tilsynelatende også har støtte fra foreldre eller foreldregruppa, i tillegg til en eller flere trenere og ledere ligger alt til rette for at det skal skje en ny normflyttende tendens. Denne gangen er det de nye normene som på nytt flyttes. Atferden tar et nytt steg i negativ retning og situasjonen er i en alvorlig utvikling.

På trinn 7, hvor det skjer en ny normflyttende tendens, har vi en svært alvorlig situasjon i gruppa/laget/klubben og miljøet i barnegruppa er ikke trygt og godt for noen.

Den eller de som er utsatt for mobbeatferd, er i en særlig sårbar situasjon hvor de er svært avhengig av trygge og modige voksne som ser, forstår og handler, og som er i stand til å gjennomføre korrekte, målrettede og effektive tiltak for å stanse og snu den negative utviklingen.