3 hjelpemidler for å jobbe konkret

I denne siste delen får du tre enkle triks som skal gjøre det enklere for deg som trener, leder eller forelder å jobbe konkret med barn og unge på idrettsarenaene. Vær oppmerksomme på at disse triksene hører sammen og er gjensidig avhengig av hverandre.

Rollemodelltrikset – Oppmerksomhetstrikset – Kommunikasjonstrikset

Rollemodelltrikset

Dette trikset handler om å forstå at å være en rollemodell er noe man kan være bevisst på og et verktøy man kan bruke aktivt for å jobbe med kvaliteten på fellesskapet i gruppa. Å være rollemodell tenker man ofte er noe man bare er. Men det å være en god rollemodell i rollen som for eksempel trener, lagleder eller forelder er noe man kan øve på. Og når man er en god rollemodell, så har man i bakhodet det at barn og unge ofte kopierer adferden til dem de oppfatter som viktige voksne. Vi må være oppmerksomme på at å være rollemodell handler om alt du gjør, også når du ikke er bevisst det.

Eksempler: Barn og unge kan kopiere måten vi står og går på.  De kan kopiere holdningene våre. De kan kopiere ting vi sier. Kanskje de ikke gjør det umiddelbart, men det blir fort en del av dem og det de gjør. 

Tips til rollemodelltrikset

Pass på å si hei med navn til alle som kommer. På denne måten modellerer du at her hos oss ser vi hverandre. Vi sier hei, Vi tar imot hverandre. Det handler om å se seg rundt. Passe på. Er alle med her? Er det noen som er utenfor? Vise gjennom handlingene dine at du tar med alle. 

Alt dette trenger også foreldre og andre som er til stede på trenings- eller konkurransearenaen å passe på. Når voksne sammen blir enige om hva de ønsker å modellere, hva de ønsker å vise, og går inn for det, så viser det seg at barn og unge kommer etter. 

Oppmerksomhetstrikset 

Oppmerksomhetstrikset handler om å gi oppmerksomhet til det vi ønsker å se mer av. Det vi ønsker å fremme av ferdigheter, holdninger og handlinger. Teorien bak er at barn og unge hele tiden vil jobbe for å bli bekreftet. For å få positiv oppmerksomhet. Eller rett og slett bare oppmerksomhet fra oss voksne.

Hvis de ikke får oppmerksomhet når de gjør de rette tingene så kan noen barn og unge ty til negative handlinger for å få oppmerksomhet. Og da får de det gjerne, og så gjentas disse handlingene eller denne adferden. Men hvis dere derimot klarer å rette oppmerksomheten mot det dere ønsker å se mer av så vil dere sannsynligvis få se mer av det.

Ikke en selvfølge

Vær oppmerksom på at dere ikke tar det vi ofte tenker som vanlig oppførsel som en selvfølge. For eksempel at dere gir positiv oppmerksomhet til de som kommer på trening og inkluderer alle. Eller den som sender en pasning til en som trenger den. Det er lurt å aktivt øve på å gi oppmerksomhet til slike ting. Det vil gjøre barn og unge oppmerksomme på at dette er ønsket adferd.

Barn og unge retter seg oftest inn mot det som lønner seg. Det de får oppmerksomhet på. Det som den voksne kommenterer. Det den voksne gir dem ros for. Positiv og ønsket adferd må bevisst kommenteres fordi vi har med barn og unge i vekst og utvikling å gjøre. 

De skal øve, de skal lære seg, de skal utforske og så skal de finne ut av hvordan man skal være sammen og gi hverandre støtte til å mestre og utvikle seg positivt på det personlig og sportslig.

Kommunikasjonstrikset

Kommunikasjonstrikset handler om hvordan vi aktivt bruker språket vårt for å korrigere, påminne og bekrefte. 

• Korrigering: Kanskje er det denne kategorien vi bruker aller mest, men som vi kanskje burde brukt mindre. Det å korrigere uønsket adferder nødvendig, men bør gjøres om en siste utvei når man ikke har oppnådd det man ønsker gjennom bekreftelser og påminnelser.
• Påminnelse: Det er sånn type, hei dere, dette skal skje, dette skal dere gjøre, dette er forventet. 
• Bekreftelse: Og så det siste, som vi også burde bruke enda mer av, som henger sammen med både rollemodellprinsippet og oppmerksomhetsprinsippet, det er bekreftelse. Bekrefte når vi ser at barn og unge gjør sånn som vi hadde forventet, sånn som vi ønsket, eller gjør noe bra. 

En nærmere beskrivelse av disse tre prinsippene finner dere i tema 8 “Å gi gode beskjeder”

Aller viktigst

Hovedbudskapet i denne delen er å prøve å øke antallet gode påminnelser. Dette skal skje, dette er forventet. 

Et eksempel: Du skal deler inn i grupper på fem og fem. Du har bestemt hvem som skal være i lag. Før du leser opp navnene i gruppa snakker du med gruppa om hvordan man kan reagere når navnene leses opp. Da gir det en påminnelse om at vi for eksempel forventer at vi skal reagere nøytralt. Det blir ingen bytte av lag. Kanskje minne på hvordan det føles å være den som er på laget til den alle vil bytte ifra. Og så når du har delt lagene, og alle har gjort som du forventer er du aktiv med bekreftelser. Dere er gode til å ta beskjed. Dere gjør sånn som vi er enige om. Dere er gode å samarbeide. 

Både korrigerende beskjeder, påminnelser og anerkjennende rosbeskjeder er viktige. Det anbefales likevel sterkt sikre at frekvensen av påminnelser og anerkjennelser er klart høyest.