Det røde og grønne fellesskapet

I Omnimodellen erkjenner vi felleskap som en essensiell del av vårt menneskelige samspill. Felleskapet adresserer grunnleggende behov og representerer en av de sterkeste drivkreftene vi besitter. Selv i vekst og utvikling, er barn og unge på vei til å forstå viktigheten av fellesskap, selv om det ofte kan være umodent.

Å tilhøre et fellesskap

Det å tilhøre et fellesskap overstiger ofte individuelle verdier. Frykten for å bli ekskludert eller forlatt av fellesskapet kan aktivere sterke følelser av angst og ubehag. Dette presset kan føre til ulike strategier, fra å søke nye fellesskap til å opptre på måter som er i strid med ens egne verdier.

Noen individer markerer sin plass i fellesskapet ved å være dominerende eller tøffe, mens andre kan føle seg tvunget til å gjøre seg usynlige eller til og med forsøke å utstøte andre for å sikre sin egen plass. Den intense frykten for å være utenfor kan føre til deltakelse i grupper eller aktiviteter som ikke nødvendigvis reflekterer ens egne verdier eller interesser.

Utenforskap

Utenforskap er en betydelig risikofaktor i samfunnet, og et trygt og støttende fellesskap er avgjørende for å motvirke denne utfordringen. Fellesskap kan manifestere seg både i formelle og uformelle settinger. Formelle fellesskap, som klasserom, idrettslag og organisasjoner, gir strukturerte rammer for samarbeid og tilhørighet. På den annen side tillater uformelle fellesskap en mer personlig tilnærming, basert på følelser, ønsker og felles interesser.

Det er viktig å anerkjenne betydningen av det formelle fellesskapet som hovedarenaen for å bygge et trygt og godt fellesskap. Forskning viser tydelig at disse strukturerte fellesskapene legger grunnlaget for et sterkere og mer inkluderende samfunn. Ved å støtte og styrke formelle fellesskap, kan vi skape en varig innvirkning på individuell trivsel og samfunnets velvære. 

Det grønne og det røde fellesskapet

Å oppleve fellesskap og føle seg inkludert er et grunnleggende behov, og viktig for barn og unges utvikling, læring og trivsel. I det følgende bruker vi begrepene grønne og røde fellesskap

Det grønne fellesskapet er det positive og inkluderende fellesskapet som vårt samfunn gjennom lov- og regelverk ønsker. Kjennetegnene på det grønne fellesskapet er hentet fra Læreplanen for grunnskolens overordnede del, men er etter vår vurdering allmenngyldig for alle oppvekstarenaer.

Det røde fellesskapet er den type fellesskap som kan skape utenforskap, mobbing og ulike utfordringer i barn og unges liv.

Det Grønne Fellesskapet

Det grønne felleskapet er motgift mot mobbing, krenkelser og utenforskap. Det grønne fellesskapet legger vi stor vekt på å skape en trygg og forutsigbar atmosfære for alle. I dette felleskapet tror vi på verdien av å være der for hverandre, og vi arbeider aktivt for å sikre at alle føler seg velkomne og ivaretatt. I vårt fellesskap er ingen utsatt for vold eller krenkelser, og trygghet kommer først.

For oss betyr tilhørighet å kunne bidra og føle at man hører til. Vi legger til rette for at alle kan delta og føle seg verdsatt, uavhengig av bakgrunn eller egenskaper. Vi tror på å gi mening og mestring til alle, både faglig og sosialt. Det å delta i våre aktiviteter og arrangementer skal føles meningsfullt og gi en følelse av å mestre.

Vi verdsetter mangfold og forskjellighet i vårt fellesskap. Vi erkjenner og oppmuntrer de unike egenskapene til hvert enkelt individ, og vi legger til rette for en kultur hvor alle føler seg inkludert og akseptert. Ved å anerkjenne og støtte hverandres styrker, skaper vi et miljø hvor alle kan føle seg verdifulle og få en følelse av å være god nok.

I det grønne fellesskapet praktiserer vi positiv indre justis. Dette innebærer at vi alle er enige om de normer og regler som gjelder, og vi tar ansvar for å opprettholde disse i vårt daglige samspill. Gjennom felles forståelse og respekt skaper vi et harmonisk og trygt miljø hvor alle kan trives og utvikle seg.

Det Røde Fellesskapet

I det røde fellesskapet forstår vi at det er nettopp fellesskap som kan skape følelsen av utenforskap for noen. Derfor er det avgjørende å være bevisst på både det formelle og uformelle fellesskapets arenaer. Et klassisk eksempel på hvordan skoler kan produsere utenforskap er gjennom ensidig fokus, som for eksempel på fotball. 

I en klasse der det er 13 gutter, og 11 av guttene spiller fotball på samme lag, kan de to andre føle seg ekskludert fra fellesskapet. Selv om det er viktig å heie på fotballen, må vi huske på at klassefellesskapet er det gyldige fellesskapet på skolen. 

Det sterke behovet for tilhørighet kan føre til sosial eksklusjonsangst eller frykten å falle utenfor og det igjen kan skape uro og angst. Dette kan igjen føre til en «oss og dem»-mentalitet, der man gjør ting for å sikre sin egen plass, selv om det går ut over andre.

I det røde fellesskapet erkjenner vi at det vanligste inkluderingsperspektivet er å være «normal». Dette kan dessverre føre til at noen peker ut andre som avvikere for å bekrefte sin egen normalitet. Dette kan være spesielt vanskelig for sårbare barn og de som lett kan bli mål for mobbing eller eksklusjon.

Det røde fellesskapet øker risikoen for mobbing, krenkelser og utenforskap. 

Vi må forstå at vår atferd og våre holdninger påvirker kulturen rundt oss, og dermed også verdiene våre. Det er vårt ansvar å skape et miljø der alle føler seg sett, verdsatt og inkludert.

Viktigste lærdom

Vi må forstå at vår atferd og våre holdninger påvirker kulturen rundt oss, og dermed også verdiene våre. Det er vårt ansvar å skape et miljø der alle føler seg sett, verdsatt og inkludert.